En norsk politikvinne sammen en gruppe asylsøkere på Storskog grensestasjon på den norsk-russiske grensen i november 2015. En rapport fra Frisch-senteret viser hvordan den store innvandringen frem til 2016 har påvirket jobbmulighetene og lønningene for de fattigste gruppene norskfødte. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Omtrent 1.000 irakere som kom til Norge rundt årtusenskiftet, har ikke fått norsk statsborgerskap på grunn av tvil om identitet. Et nytt program skal bistå dem.

– Dette er mennesker som har levd lenge i Norge, og mange av dem vil kvalifisere for å få norsk statsborgerskap dersom identiteten deres blir avklart. Det vil gi dem muligheten til å delta i samfunnet med fulle rettigheter og plikter, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Irakerne fra kurdiske områder fikk innvilget oppholdstillatelse i Norge på humanitært grunnlag til tross for at det var tvil om navn og/eller fødselsdato. For å få innvilget norsk statsborgerskap stilles det imidlertid krav om at identiteten må være klarlagt.

UDI skal nå iverksette et program for disse irakerne. Søknadsfristen for å delta blir ved nyttår. Deltakerne må også oppfylle de øvrige vilkårene for å få statsborgerskap.