En FN-kommisjon er klar med sin anbefaling om hvor stor kontinentalsokkel Norge kan gjøre krav på rundt Bouvetøya i Sør-Atlanteren.
Som kyststat har Norge suverene rettigheter til kontinentalsokkelen rundt den lille øya i Sør-Atlanteren, som regnes som verdens mest avsidesliggende, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding.
I utgangspunktet kan en kyststat gjøre krav på 200 nautiske mil av kontinentalsokkelen utenfor kysten. Men dersom sokkelen naturlig strekker seg lenger ut – og det kan dokumenteres – kan kravet blir enda større.
Etter å ha behandlet dokumentasjon Norge har lagt fram har FNs kontinentalsokkelkommisjon kommet med sin anbefaling. Kommisjonen mener Norge kan gjøre krav på 683.730 kvadratkilometer med kontinentalsokkel utenfor øya, som selv bare er på 49 kvadratkilometer.
– Dette er en viktig avklaring for Norges rettigheter og plikter som kyststat, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
Den aktuelle sokkelen er over dobbelt så stor som Fastlands-Norges landareal, mens Bouvetøya er på størrelse med Huftarøy i Hordaland eller Dyrøy i Troms – cirka ti prosent større enn Nøtterøy i Vestfold. En snau tredel av den «nye» kontinentalsokkelen – 195.120 kvadratkilometer – ligger utenfor 200-milsgrensen.
Bouvetøya har status som såkalt biland, det vil si at det er underlagt norsk suverenitet, men ikke formelt er en del av kongeriket Norge. Dronning Maud Land i Antarktis regnes også som biland, men alle territorialkrav i Antarktis er stilt i bero i henhold til Antarktistraktaten.
I motsetning til landområdene i sør, er både Svalbard og Jan Mayen formelt en del av Norge.