Da 98 prosent av stemmene var telt opp ved 22.30-tiden søndag kveld, hadde SDP fått 17,7 prosent av stemmene. Det gir partiet 40 seter i Riksdagen, seks flere enn i forrige runde. Men resultatet er imidlertid litt dårligere enn det målingene hadde vist på forhånd.
Euroskeptiske og innvandringskritiske Sannfinnene, som har fosset fram i sluttspurten, gjorde det derimot enda bedre enn forventet og endte opp med 17,5 prosent av stemmene, noe som gir partiet 39 seter i Riksdagen. Under ledelse av den sterkt høyreorienterte politikeren Jussi Halla-aho greide partiet å få mange hjemmesittere opp av sofaen, særlig på grunn av deres uttalte skepsis mot mange klimatiltak.
Også det liberalkonservative Samlingspartiet endte på plussiden i forhold til forventningene med 17 prosent, noe som gir 38 seter.
Derimot må sittende statsminister Juha Sipilä og hans Centerparti tåle en kraftig smekk fra velgerne. Partiet endte på 13,8 prosent, et tilbakegang på over 7 prosentpoeng, og mister 18 av sine 49 representanter i Riksdagen.
Sipilä gikk tidlig søndag kveld ut og erkjente nederlaget.
– Centerpartiet er den største taperen i dette valget. Dette er en stor skuffelse for oss. Jeg ønsker å gratulere vinnerne, sa Sipila.
Miljøpartiet Gröna förbundet (De grønne) har derimot gjort sitt beste valg noensinne. Partiet fikk 11,5 prosent av stemmene i valget som er blitt betegnet som «tidenes klimavalg» i Finland, med en valgkamp som har vært dominert av klimadebatten. Partiet får 20 representanter i Riksdagen, fem flere enn ved forrige valg i 2015.
Også sosialistpartiet Vänsterförbundet har medvind og øker fra 12 til 16 representanter.
SDP og partileder Antti Rinne kan dermed få regjeringsmakt etter 16 år i opposisjon. Men hvem som faktisk tar sete i regjeringen, er et åpent spørsmål med tre nesten like store partier på toppen.
Finland har de siste årene vært styrt av brede koalisjonsregjeringer, men denne gangen finnes det intet opplagt regjeringsalternativ. Dermed ligger det an til brede forhandlinger etter valget.
At SDP og Sannfinnene skal gå i kompaniskap, anses som nærmest utenkelig. Professor emeritus i statsvitenskap Göran Djupsund ved Åbo akademi mener det også vil være svært vanskelig for SDP og Samlingspartiet å bli enige om en regjeringsplattform.
– De utfordret hverandre så det sprutet i partilederdebatten torsdag, påpeker han.
Samlingspartiet er imidlertid mer ambivalente overfor Sannfinnene enn SDP er, påpeker Djupsund. Samtidig kan det bli vanskelig for Samlingspartiet å inngå et nytt forbund med Sannfinnene etter at det nasjonalistiske partiet trakk seg fra koalisjonsregjeringen sommeren 2017.
– Det avgjørende spørsmålet er om Samlingspartiet kan tenke seg å regjere med dem, sier professoren.
Valgdeltakelsen endte på 72 prosent.
Den finske riksdagen har i alt 200 seter. Disse fordeler seg slik:
Finlands sosialdemokratiske parti (SDP): 17,7 prosent (+1,2), 40 seter (+6)
Sannfinnene: 17,5 prosent (-0,2), 39 seter (+1)
Samlingspartiet: 17 prosent (-1,2), 38 seter (+1)
Centerpartiet: 13,8 prosent (-7,3), 31 seter (-18)
Gröna Förbundet (De grønne): 11,5 prosent(+3), 20 seter (+5)
Vänsterförbundet: 8,2 prosent (+1,1), 16 seter (+4)
Svenska folkpartiet i Finland: 4,5 prosent (-0,4), 9 seter (0)
Kristdemokraterne i Finland: 3,9 prosent (+0,4), 5 seter (0)
Øvrige grupper: 2,9 prosent (+2,3), 2 seter (+1)