Notre-Dame de Paris er et av de ypperste symbolene på kristen kultur og vestlig sivilisasjon. Nå er flammene i ferd med å ødelegge denne uerstattelige kulturskatten.
Katedralen er bygget i såkalt gotisk stil, og med sin plassering på en øy i Seinen ( Île de la Cité) er den et av de mest ikoniske symbolene på europeisk historie og kultur. Byggingen ble påbegynt da grunnsteinen ble lagt i 1163 etter initiativ fra Maurice de Sully, som var biskop av Paris fra 1160 til han døde i 1196. Pave Alexander 3. var tilstede.
Notre-Dame er som andre katedraler pusset opp og endret mange ganger opp gjennom århundrene. Men skipet var i hovedsak fullført rundt 1200 og vestfasaden i 1250, man regner katedralen som fullført (i første utgave) omlag år 1345. Mange regner bygningen som et minnesmerke over biskop Sullys lange og trofaste tjeneste for byen Paris.
Korstogstiden
Dette var midt i perioden med den store og langvarige konflikten mellom kristendom og islam som mange kjenner gjennom historien om korstogene, men som selvsagt startet langt tidligere med de islamske erobringene av kristne kjerneområder i Midt-Østen, Nord-Afrika og Europa (f.eks. Spania og Balkan) fra 600-tallet og utover.
Hundreårskrigen
Under Hundreårskrigen (1337-1453) var Notre-Dame åsted for flere berømte hendelser. Henrik 6. av England ble kronet som konge av Frankrike der i 1431, en av de mest ydmykende episodene for Frankrike gjennom den 116 år lange konflikten.
Henrik var da bare ti år gammel. Dette var bare noen måneder etter at Frankrikes nasjonalskatt og folkehelt Jean d`Arc, jomfruen fra Orleans, døde martyrdøden. Hun ble brent på bålet for hekseri og for å ha brukt mannsklær (!). Hun er hedret med egen statue i Notre-Dame.
Henrik endte som sinnssyk og hans kone og dronning Margaret av Anjou styrte showet (og regnes som modellen bak Cersei Lannister i Game of Thrones).
Under religionskrigene på 1500-tallet ble protestantiske aktivister henrettet ved brenning foran Notre-Dame etter den såkalte Affaire des Placards, hvor pro-protestantiske plakater ble hengt opp rundt omkring i Paris, inkludert på døren til kongens soverom. Henrettelsene i 1534 ble bevitnet av ambassadører fra det osmanske rike, siden Frankrike da som nå hadde nære forbindelser til islam og utnyttet dette for å fremme egne interesser.
I 1548 sto hugenottene (tilnavn på protestantene) bak opptøyer hvor en del statuer rundt Notre-Dame ble ødelagt.
Noen år senere toppet konfliktene mellom protestanter og katolikker seg med blodbadet vi kjenner som Bartolomeus-natten. Natten til 24. august 1572 startet massakren, angivelig iscenesatt av Katarina de Medici. Antall ofre varierer fra noen få tusen til flere titalls tusen.
Dette er bakgrunnen for den (etter datidens forhold) gigantiske flyktningestrømmen over kanalen til England. De fleste engelskmenn med franskklingende navn stammer fra omlag 50.000 hugenotter som rømte fra Frankrike på denne tiden. St. Bartolomeus er foreviget i en statue på Notre-Dames fasade.
Revolusjon
Som mye annet ble Notre-Dame delvis ødelagt under den franske revolusjonen. Den ble også omdannet til et «tempel for fornuften», de revolusjonæres utopiske forsøk på å erstatte kristendommen med en slags vitenskapsreligion.
Det var også i denne katedralen at Napoleon Bonaparte arrogant tok kronen fra pave Pius 7 sine hender og kronet seg selv til keiser i 1804.
Mange revolusjonære ønsket å rive Notre-Dame, som de så på som symbol på kirkens utbytting av folket. Men Napoleon reddet personlig Notre-Dame fra å gå tap: Han så den kulturelle verdien til tross for at han personlig var ateist.
Etter at Victor Hugo i 1831 publiserte sin berømte roman Ringeren i Notre-Dame, ble en ny interesse vekket for den forfalte katedralen. Omfattende restaurasjonsarbeider ble iverksatt og pågikk i 25 år.
2. verdenskrig
Da Hitler forsto at Paris var tapt i 1944, ga han ordre om at den franske hovedstaden, inkludert Notre-Dame, skulle jevnes med jorden og ødelegges fullstendig. Men den lokale kommandant Choltitz nektet å etterkomme ordren og overga seg og sine styrker. Choltitz betegner i sin selvbiografi seg selv som den som reddet Paris.
I 1963 ble fasaden renset for sot og skitt som hadde samlet seg i århundrer, og en ny omgang med restaurering og rengjøring foregikk store deler av 90-tallet.
Nå raser tårnene sammen, og nok et kapittel i en 850 år gammel historie skrives. Spørsmålet er om Notre-Dame – og den franske republikk – noensinne kan reise seg til gamle høyder.
Notre-Dame i dag, 15. april 2019:
