Frp i Oslo vil opprette en integreringsetat som skal følge opp innvandrerfamilier tettere og samkjøre ulike tiltak.
En av fire førsteklassinger i Oslo kan ikke norsk godt nok til å starte vanlig lese- og skriveopplæring når de begynner på skolen.
– Utfordringene med gjengkriminalitet blant innvandrerungdom er voksende. Vi må gjøre en større innsats for barn som blir født i Oslo. Vi må lage en politikk slik at barn som blir født i Oslo, kan norsk når de begynner på skolen, sier Carl I. Hagen til Dagbladet.
Den tidligere Frp-lederen har sammen med partiets førstekandidat i Oslo, Aina Stenersen, fremmet et forslag i Oslo bystyre om en egen integreringsetat. De mener politikken som har vært ført, ikke har gitt gode nok resultater.
– Raymond Johansen-byrådet vraket språktesting av fireåringer med en gang de fikk makten, sier Hagen, og viser til at Frp fikk gjennomslag for å språkteste alle Oslos fireåringer i forrige periode.
Johansen er enig med Hagen i at det er et problem at barn starter på skolen uten å kunne godt nok norsk. Men noen egen etat vil han ikke ha.
– En egen integreringsetat sentralt i kommunen vil trekke disse ressursene vekk fra det dagliglivet der integreringen skal skje. Derfor støtter jeg ikke forslaget, sier byrådslederen.
I inneværende skoleår er det 64.000 elever i grunnskolen i Oslo. 20 prosent av dem har vedtak om særskilt norskopplæring. Det utgjør vel halvparten av elevene med minoritetsspråklig bakgrunn på skolene i hovedstaden, viser tall fra Oslo kommune.
Ap vil fjerne kontantstøtten i utvalgte bydeler i Oslo
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) vil starte forsøk med å fjerne kontantstøtten i utvalgte bydeler i Oslo.
– Kontantstøtten burde vært fjernet. Det vil ikke regjeringspartiene. Jeg håper likevel de går med på å fjerne den i utvalgte bydeler i Oslo. Det er i bydelene med flest på kontantstøtte at færrest går i barnehage, sier Johansen i en melding til NTB.
Han sier Ap ikke har bestemt seg for hvilke bydeler dette skal utprøves i, men det blir bydelene med høyest andel på kontantstøtte.
Tall fra Nav viser at 42,2 prosent av alle foreldre med barn med rett til kontantstøtte fikk dette i Bydel Stovner i 2018. I Alna er andelen på kontantstøtte 38,3 prosent, i Søndre Nordstrand 36,5 prosent og i Grorud 34,5 prosent. I de to bydelene med lavest andel, Vestre Aker og Ullern, mottar kun 8,3 og 9,5 prosent kontantstøtte.
Pengene som spares på kontantstøtte vil Raymond Johansen i stedet bruke på gratis barnehage for barna og språkopplæring og arbeidstrening for foreldrene.
– Kontantstøtten holder særlig kvinner borte fra arbeidslivet og barn i barnehagealder borte fra barnehagefellesskapet og er en viktig forklaring på at mange barn ikke kan godt nok norsk når de begynner på skolen. Vi vet fra forskningen at jo lavere inntekt og utdanning foreldre har, desto mer sannsynlig er det at de velger kontantstøtte fremfor barnehage, sier Johansen.
Kontantstøtten er i dag på 7.500 kroner måneden og gjelder barn mellom ett og to år som ikke går i barnehage. Støtten kan maksimalt utbetales i elleve måneder.
Regjeringen har satt av totalt 1,8 milliarder kroner til utbetaling av kontantstøtte i 2019. Det er en økning på 152 millioner kroner siden 2017.
Kontantstøtteordningen blir hyppigst brukt av innvandrere og folk med lav utdanning, viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i januar i år.
Innvandrerforeldre benytter seg i større grad av ordningen enn foreldre uten innvandringsbakgrunn. Forholdet var 43 mot 17 prosent i 2017.
Det er innvandrere med bakgrunn fra Pakistan, Marokko, Kosovo, Irak og Tyrkia som i størst grad fikk kontantstøtte i 2017. For disse gruppene ligger andelen på mellom 60 og 70 prosent.