Det sudanske folket er ikke fornøyd med fremgangen til revolusjonen sin, og uenigheter innad i Sudans sikkerhetsapparatet om veien fremover kan føre landet inn i et blodbad.
Det er nå litt over en uke siden kuppet mot president Omar al-Bashir fant sted, men sudanerne er langt fra fornøyd. Selv om ansiktet utad er fjernet, mener folket at kjernen av regimet i Khartoum består. Massedemonstrasjonene i Sudans hovedstad forsetter derfor for full styrke. Senest natt til fredag 19. april, ble hærens hovedkvarter omringet av rasende demonstranter.
Det sudanske folket krever intet annet enn at militæret trekker seg helt ut av regjeringsapparatet innen kort tid, og gir makten til en sivil administrasjon helt uten tilknytning til det tidligere regimet. De har gjort det klart at de ikke kommer til å gi seg før kravene deres blir imøtekommet. Det skal finnes en betydelig splittelse innad i landets sikkerhetsapparat om hvordan de kompromissløse kravene til demonstrantene skal håndteres.
Ifølge eksperter gjør denne giftige blandingen situasjonen svært sårbar for økt politisk vold. De håper på at demonstrantene får viljen sin, men frykter at et nytt arabisk blodbad kan senke seg over landet – som vil ha dramatiske konsekvenser for hele regionen.
Et regime hatet som pesten
Folket misliker sterkt de sudanske militærets plan om styre landet gjennom et militærråd i 2 år før nye valg kan finne sted. De argumenterer med at de militære lederne har for tette bånd til det styrtede Bashir-regimet. Offiserene som utgjør det nyopprettede militærrådet har tidligere tatt ordre fra den forhatte presidenten – som blant annet å skyte på demonstrantene – og har således blod på sine hender.
Videre vil demonstrantene ha slutt på regimets økonomiske vanstyre – best illustrert gjennom den dramatiske kollapsen i verdien til Sudans myntenhet – det sudanske pundet (SDG) – mot den amerikanske dollaren (USD). Fra å betale 3,7 SDG per USD i mars 2017, må sudanerne nå ut med 47,6 SDG per USD i dag. Dette tilsvarer en økning på nesten 1200 % på litt over 2 år.
Folket krever derfor radikale endringer i hvordan Sudan styres. De ønsker en helt ny sivil regjering bestående av friskt blod – uten noen som helst tilknytning til det gamle regimet. Med mindre disse kravene blir imøtekommet, insisterer demonstrantene på at de kommer til å fortsette med å trekke uhemmet til gatene.
– De kommer ikke til å gi seg før de har fått alle sine krav imøtekommet. Det er ingen tegn til at de kommer til å godta noen annet, sier Kelsey Lilley, Sudan-ekspert og politisk analytiker på analysefirmaet Yorkshire Solutions.
Korrupsjon og nepotisme
Omar al-Bashir var kjent som en «president for salg» – som sikret og befestet presidentskapet sitt ved å «kjøpe støtte» ved å berike mektige personer i maktapparatet rundt seg. Gitt hans sentrale posisjon i regimet, ville store deler av det sudanske sikkerhetsapparatet ikke gi ham opp før helt på slutten av demonstrasjonene – da det ble helt opplagt at al-Bashir ikke lenger hadde den nødvendige legitimiteten for kunne fortsette som president.
Sikkerhetsapparatet har mye makt i Sudan med tentakler inn flere aspekter ved det sudanske samfunnet – økonomisk og sosialt. De har lenge beriket seg på korrupsjon – muliggjort av det nepotistiske maktnettverket rundt al-Bashir.
Les også: Hæren bekrefter: Militærkupp i Sudan
Høytstående personer i sikkerhetsapparatet knyttet til al-Bashirs kleptokratiske regime ønsker naturligvis å beskytte sine økonomiske fordeler. At al-Bashir nå forsvinner ut, betyr derfor ikke automatisk at nettverket forsvinner, så lenge en ny person kan fylle Bashirs sko.
Potensial for politisk vold
Under demonstrasjonene oppstod det et splittelse blant sudanske sikkerhetsstyrker om skjebnen til president Bashir. Mens en del av sikkerhetsapparatet stilte seg bak presidenten og gikk til angrep på demonstrantene, sluttet en annen del seg til folkets krav og deltok i demonstrasjonene mot regimet.
Det faktum at de sudanske sikkerhetsstyrkene og militæret ikke er forent i sitt syn på revolusjonen, kan være negativt for den politiske stabiliteten i landet i tiden fremover. Det finnes uenigheter innad i regimet om hvordan det skal forholde seg til demonstrantenes krav – om når (hvis) den militære overgangsperioden skal ta slutt og den eventuelle overføringen til sivilt styre vil finne sted.
Upopulære, men mektige personer i sikkerhetsapparatet til Bashir-regimet har mange insentiver til å ikke gi fra seg makten. Ikke bare høster de flere økonomiske fordeler på dagens politiske status quo, men frykter også sannsynligvis å bli holdt ansvarlig for overgrep som de har begått mot sivilbefolkningen i løpet av regimets 30 år lange levetid.
Ifølge Waleed Mabido, Sudan-ekspert, grunnlegger og president for Sudan Policy Forum, kan en fastlåst politisk situasjon, samt motstridende interesser innad i sikkerhetsapparatet føre til økt politisk vold – som ikke kommer til å bli begrenset til Sudan.
– Hvis det sudanske militæret ikke fjerner uønskede personer fra det militære rådet, kommer det sannsynligvis til å bli et nytt kupp, og Khartoum kommer til å ende opp i et blodbad. Hvis dette skjer, kommer hele den større regionen rundt Sudan til å bli ustabilisert, sier han.