Den siste tiden har Resett blitt gjenstand for en aggressiv kampanje om annonseboikott. Profilerte aktivister og politikere vil presse ut aktører med meninger de ikke liker.
Helt siden Resett ble startet har vi møtt mye motgang. Det er krevende å si ting som opponerer mot meningstyrannene, det radikale mindretallet som dominerer i mediene og i det politiske etablissementet.
Med pressmidler og stigma forsøker de å sabotere for meninger og politikk de ikke er enige i, og å gjøre livene til sine meningsmotstandere vanskeligere. At mange nordmenn i bunn og grunn vil ha en restriktiv innvandringspolitikk spiller liten rolle, når de som snakker om den radikale innvandringen og dens konsekvenser, og kritiserer politikken, konsekvent kalles «ytre høyre» og ofte fremstilles som sinte konspirasjonsteoretikere.
Les også: Hans Geelmuyden om Sveinung Rotevatns oppfordring til annonseboikott: – Ikke spesielt liberalt
Privatlivet
Denne sortens stigma har konsekvenser. Ikke minst med tanke på at vi også er mennesker med familier og venner, regninger som skal betales og helse som må ivaretas. Når man i hele sitt virke befinner seg i kjernen av den såkalte kulturkrigen, vil de vanskelige spørsmålene trenge seg inn i privatlivet fra alle kanter. Man brenner broer.
Det positive med dette er at man lærer så mye av det. Man finner fort ut hvem av sine venner og familiemedlemmer man faktisk kan regne med. Vi forstår også mer om klimaet i den norske samfunnsdebatten, og om hvordan venstreliberalere og radikalere responderer på motstridende synspunkter i krevende spørsmål.
Useriøst
Det er underlig å oppleve at en statssekretær fra Venstre, et parti som nå sitter i regjering med Fremskrittspartiet, tar til orde for å presse Resett ut av samfunnsdebatten, ved å forsøke å strype finansieringen ved hjelp av uheldige kampanjer på Twitter. Det fremstår som veldig useriøst, og særdeles lite velbegrunnet.
Det er ingen tvil om at Resett gjør feil. Vi har sikkert kunnet spare oss for noe unødvendig bråk. Vi har nok godkjent en del kommentarer som ikke skulle ha forekommet. Det er selvsagt at vi ikke skal tillate at folks adresser deles hos oss. Vi skal ikke godta trusler og oppfordringer til vold. Men det er ikke bare det etablissementet krever av oss. Flere går lenger.
Sensitive drama queens
Flere av våre kritikere angriper oss også for å godta sterkt kritiske kommentarer. En annen ung AUF-er, Gaute Børstad Skjervø, beklager seg på Facebook over at Resett har godtatt kommentarer der Utøya-overlevende Erik Kursetgjerde ble omtalt som mindre intelligent, etter å ha antydet at innvandrings- og islamkritikere har skyld i terroren på Utøya.
På dette punktet kan vi aldri gi oss. Når man som politiker og offentlig person, noe man selv har valgt å være, sier noe uklokt, som er med på stigmatisere en god del av sine meningsmotstandere, må man tåle at noen synes man er en idiot, uvitende, eller «en grønnskålling». Vi kan ikke være så overdramatiske og sensitive at vi stempler alt som er usaklig eller krast som «hat», og utelukker det fra debatten. Særlig når det sparkes oppover. Politikere og profilerte debattanter må være innstilt på å ha tykkere hud enn som så.
Kritikkverdige medier
Andre medier har også begått grove feil, tillatt like drøye kommentarer som Resett, noen har til og med publisert falske sitater. I kommentarfeltet til VG ble en kommentar inneholdende oppfordring til tortur og drap stående i hele seks timer. Skandalene har preget VG den siste tiden, og stadig kommer det avsløringer om NRKs fete lønninger og luksusforbruk av taxi, på folk flests regning. Staten gir 700 000 kroner til kunstnere som leker med dildoer, olje og rumpeavtrykk.
Men det er altså Resett som er den store stygge ulven «borgerlige» politikere i Venstre finner det passende å hakke på, fordi vi våger å tale høyt og kritisk om hva innvandring og multikultur vil bety for nasjonalstaten Norge på sikt. Fordi vi våger å tale politiserte og radikale, feministiske dogmer og gale premisser midt imot.
Resett er kommet for å bli
Til de som nå kanskje er bekymrede for Resetts fremtid, eller som fryder seg over en mulighet for at Resett blir en saga blott, er det bare en ting å si: Vi er her for å bli. Vi kan takle det som kommer vår vei. Vi kan tilpasse oss og ofre andre ting for å kunne fortsette å servere nyheter og meninger slik vi brenner for. Den viktigste motivasjonen er tross alt å utgjøre en forskjell.
Dere som leser kan imidlertid bidra, og være med på å sørge for at meningstyrannene aldri får ønsket sitt oppfylt. Støtt oss økonomisk, eller bli med på laget og tegn medlemskap!