Uansett Trumps ubehøvlede og vulgære væremåte, er realiteten at han tar innersvingen på media og det politiske establishment i USA, i Europa og i Norge gang på gang. Dette er en artikkel om hva norske journalister ikke skjønner eller vil fortelle om amerikansk politikk.
Det er til tider underholdende, men ingen udelt glede å være vitne til hvordan Trump så til de grader blottlegger medias manglende profesjonalitet, establishments selvtekt mht. hva som er moralsk og politisk korrekt samt fordommene og det lave kunnskapsnivået om amerikansk politikk hos mange høyt utdannede og ellers tilsynelatende dannede mennesker. Det gir faktisk tro på at det enda er håp for demokratiet.
1-0. Trump vant nominasjonen i det republikanske partiet og deretter presidentvalget, begge deler mot alle odds. Vi var svært få som spådde at han kunne komme til å vinne valget. Det var ikke så rart for journalistene var mer opptatt av å skrive om hvor vulgær Trump var og mer oppsatt på at Hillary Clinton skulle vinne enn av hva velgerne var opptatt av.
Dersom journalistene hadde spandert fem dollar på en bussbillett ut av Washington og down-town Manhattan, og snakket med vanlige folk i rustbeltet og på landsbygda i stedet for å få bekreftet sin mange fordommer i ekkokammeret blant de andre journalistene, korrespondentene, meningsmålerne, kommentatorene, de intellektuelle forståsegpåerne, diplomatene, byråkratene og de politiske sentrumselitene ville de hatt bedre forutsetninger for å skjønne at velgerne så i Trump et håp om flere jobber, reallønnsvekst og et oppgjør med en arrogant og pillråtten liberal sentrumselite.
Les også: Venstrevridde bruker sitat til å spre fake-news
De norske korrespondentene med Tove Bjørgaas (NRK), Frithjof Jacobsen (VG) og Kristoffer Rønneberg (Aftenposten) i spissen bedrev mest med ren avskrift av Washington Post, New York Times og CNN som de fleste i saueflokken av internasjonale korrespondenter. Om den hadde eksistert ville de kollektivt fått tildelt «Nisselueprisen» for plagiat og elendig journalistikk. 1-0 til Trump.
2-0. Denne abnorme journalistikken lever dessverre videre i beste velgående, ikke minst i de mange og iherdige forsøkene på å stemple Trump for «’Russian collusion’ og for å ha samarbeidet med russerne i valgkampen.
På Alternativt forum og før Resett ble etablert, var vi faktisk også først ute og rapporterte om Steele-dossieret og de enorme politiske konsekvensene det kunne få, samt om de mange skjulte agendaene til de ulike partene som har vært involvert i heksejakten på Trump.
Det viste seg da også å holde stikk. Det er etter hvert kommet frem at Steele-dossieret er et rent falsum finansiert av det demokratiske partiet for å lage en drittpakke på Trump. Det er til medias store skuffelse ettertrykkelig slått fast i Mueller-rapporten som ble offentliggjort 18.4.
Men i stedet for å fokusere på hovedpoenget, om at Steele-dossieret var rent oppspinn og finansiert av Clintons valgkamporganisasjon, fortsetter demokratene godt hjulpet av liberale media for om mulig å finne noe annet dritt i den 400 siders rapporten å henge på Trump. Det er nesten underholdende å se hvor krakilske de er blitt.
Men blant velgerne slår det nå tilbake på demokratene med full tyngde. Det kommer til å bli et hovedtema frem mot presidentvalget i 2020. Det som er det store spørsmålet nå, er om FBI har latt seg bruke politisk for å sette i gang en helt grunnløs etterforskning av Trump uten tilstrekkelig juridisk hjemmel samt om Obama-administrasjonen har iverksatt en ulovlig etterretningsoperasjon mot Trump under valgkampen.
Nå er det presidenten som er på offensiven og demokratene, FBI og Justisdepartementet som tilsynelatende har latt seg bruke politisk, som er på defensiven. Her har vi knapt sett begynnelsen på en prosess som kommer til å få omfattende politiske og administrative konsekvenser.
Penibelt for norske som for amerikanske media som på nytt har latt sin forakt for presidentens ukultiverte fremtoning gå foran alt som heter presseetikk og faglig profesjonalitet. Rødt kort og utvisning til mainstream media. 2-0 til Trump.
3-0. Og som om det ikke var nok. Trump leverer, og han leverer til gangs.
Økonomien går så det griner. Veksten er rekordhøy. Arbeidsledigheten er rekordlav. Det skapes nye arbeidsplasser i rekordtempo. Alle økonomiske indikatorer peker i riktig retning. Amerikansk økonomi preges av optimisme og viser en bedre utvikling enn noen gang under Obamas presidentskap.
Mediakommentariatets spådommer er gjort fullstendig til skamme. Alt kan selvsagt ikke tilskrives presidentens politikk. Obama slet med en dyp resesjon, men media kan, åpenbart til sin store ergrelse, ikke beskylde Trump for å kjøre økonomien i grøfta.
Og Trump holder det han lovet velgerne, dvs. han prøver, selv om det demokratiske flertallet i Kongressen holder igjen av alle krefter og selv om media søker å diskreditere ham med alle midler.
Han har kuttet skattene og økt sysselsettingen. USA er blitt selvforsynt med olje. Det har sammen med den nye realismen i amerikansk utenrikspolitikk bidratt til å øke det utenrikspolitiske handlingsrommet.
Budsjettunderskuddet er omtrent det samme som under Obama. Forsvarsutgiftene likeså. Forskjellen er bare den at Obama var elsket av media og bl.a. fikk Nobels Fredspris av en kunnskapsløs, opportunistisk og naiv norsk Nobelkomite til tross for at Obama var den amerikanske presidenten som har bombet mest siden 2. verdenskrig og som har stått for de høyeste forsvarsutgiftene noensinne.
Les også: Trump sier han kunne sparket alle i Russland-etterforskningen
Trump derimot, er hatet av media og kommer aldri til å få Fredsprisen selv om han har redusert USAs militære nærvær i forgjengernes katastrofalt forfeilede kriger i Midtøsten til et minimum og bidratt til å kaste IS ut av Kurdistan, og selv om han i tillegg skulle klare å sette en stopper for Nord-Koreas atomvåpenprogram, demme opp for Irans og Hizbollahs ekspansjon i Midtøsten og normalisere forholdet til Russland samtidig.
Kan årsaken være så banal og enkel og menneskelig som den er usaklig og uprofesjonell, at mens Obama var farget, ung, dynamisk, sympatisk, flott og veltalende og sa alle de rette tingene, så er Trump hvit, gammel mann, veldig usympatisk, ikke verken flott eller veltalende, men tvert imot en som stadig vekk twittrer alle de gale tingene?
Uansett. Denne usakligheten skjønner velgerne. De skjønner at media kjører en koordinert kampanje mot Trump. De evner å skille mellom mannen og ballen, mellom form og innhold og mellom fakta og medias ensidige og ubalanserte fremstillinger. De føler det på kroppen. Nok et rødt kort til media og gult kort til Nobelkomiteen og minst 3-0 til Trump.
4-0. Det er flere jobber. Det er lønnsvekst. Trump får ting gjort. Hans politikk vekker håp om at verden kan bli et tryggere sted, at Amerika kan gjenreises og at folket kan ta tilbake makten fra en selvoppnevnt og arrogant elite.
Slik sett er det Trump som representerer grasrota og de progressive kreftene i amerikansk politikk. Demokratene og liberale media forsøker å tviholde på makten og opptrer reaksjonært, for å bruke en terminologi som venstresiden er fortrolig med.
Det bør ikke forbause noen om Trump blir gjenvalgt for nye 4 år i 2020.
Det blir uansett minst 4-0 til Trump.
Chapell Hill, North Carolina.