Thorbjørn Jagland har mye han har brent inne med. Nå er han snart ferdig som generalsekretær i Europarådet – og klar til å ta bladet fra munnen.
– Det er et veldig stort prosjekt som jeg må jobbe veldig, veldig grundig med for å få riktig, sier Jagland i et intervju med NTB.
Han er nå inne i sitt siste halvår som generalsekretær i Europarådet.
Når han går av, blir 68-åringen pensjonist på heltid. Da venter båtliv og turer i fjell og mark.
Men Jagland skal også skrive memoarer.
– Det er mange forhold jeg føler meg forpliktet til å beskrive, sier han.
Jagland forteller at det er ting som har skjedd opp gjennom årene, ofte gang på gang, som han har ventet lenge med å snakke om.
– Jeg har følt at jeg har vært i en situasjon der det ikke ville tatt seg ut. Det ville ikke ha vært passende å si de tingene jeg har lyst til å si, forklarer han.
– Jeg har ment at når jeg har høye tillitsverv i Norge og Europa, så er det ikke passende å ligge i konflikt med andre personer.
Jagland var partileder i Arbeiderpartiet i ti år. Han ble statsminister i 1996, men gikk av bare ett år senere fordi valgresultatet ikke levde opp til hans skjebnesvangre ultimatum om at oppslutningen måtte være minst like god som i forrige valg – 36,9 prosent – for at han skulle fortsette.
De neste årene ble preget av en bitter maktkamp med Jens Stoltenberg, som til slutt overtok som partileder i 2002.
Det ble starten på en ny fase for Jagland. I 2005 ble han stortingspresident. Så overtok han som leder i Nobelkomiteen i 2009, samme år som han ble valgt til generalsekretær i Europarådet.
Jagland mener han etterlater seg Europarådet i en helt annen forfatning enn da han overtok.
Han trekker spesielt fram Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som var fullstendig nedlesset i gamle saker da han tiltrådte. Tallet steg til rundt 160.000 på det meste.
– Det var en dyp krise. Domstolen fungerte ikke etter hensikten med en så stor restanse, sier Jagland.
Nå er viktige reformer gjennomført, og antall saker redusert med to tredeler.
Men vervet i Europarådet har også brakt med seg kontroverser.
Jagland er for eksempel blitt beskyldt for ettergivenhet overfor Russland, som han frykter kan krasje ut av Europarådet allerede før han går av i høst.
Og han er blitt beskyldt for passivitet i forbindelse med avsløringene om Aserbajdsjans såkalte kaviardiplomati i Europarådets parlamentarikerforsamling PACE.
Selv har Jagland lite til overs for kritikken. Han mener mye av det som har skjedd i Europarådet og parlamentarikerforsamlingen, er blitt feilaktig framstilt i Norge.
– Det viser framfor alt at hvis man skal rapportere om noe, så bør man være til stede ganske jevnlig og skjønne hva som foregår, og ikke jumpe inn og tro at man vet alt. For da blir man veldig fort offer for folk som har skjulte agendaer, advarer han.
At Jagland til tider har hatt et anstrengt forhold til norsk presse, er ikke til å legge skjul på. Noe eget kapittel i memoarene tror han neppe det blir, men Jagland sier han har gjort seg noen tanker om hvorfor det er blitt slik.
– Det har jeg. Men det vil jeg heller ikke komme med nå.