Den dype splittelsen i KrF skyldes i stor grad Frps påtroppende nestleder Sylvi Listhaug, mener tidligere sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land.
Til helgen møtes KrF til landsmøte i Stavanger. Og selv om indre stridigheter har hjemsøkt partiet de siste månedene, mener Simonnes at en ekstern kraft har vært sentral.
– Den åndelige retorikken som Sylvi Listhaug har benyttet seg av, har vært attraktivt for mange kristne velgere og har skapt en voldsom sterk dynamikk i KrF. Det er nesten sånn at partiet er splittet i to fronter, for og imot Listhaug, sier Simonnes til NTB.
Han jobber for tiden med en bok der striden i KrF er et sentralt element. Boken skal etter planen gis ut i august.
– Striden i KrF er først og fremst en splittelse mellom heltidspolitikerne og grasrota. Deler av grasrota forstår på ingen måte den kristendemokratiske tenkningen. De styres av religiøst instinkt, sier Simonnes.
Dermed blir det lettere for Listhaug å appellere til dem enn det KrF-ledelsen makter.
– Hun bruker det gamle språket som KrF brukte tidligere. Israel-politikken var tidligere veldig fundert i Bibelen, men nå opplever mange at KrF svikter på dette punktet. Dagens KrF-politikere er tydelige på at det ikke skal være enkelte bibelord som styrer politikken. Da er det lettere å vende seg til Listhaug, sier Simonnes.
Han mener problemene fortsatt står i kø for partiet og Kjell Ingolf Ropstad, som til helgen velges til ny KrF-leder under landsmøtet. Selv om Ropstad ble klappet fram av mange av de konservative kreftene under veivalget i fjor høst, kan han fort havne på kollisjonskurs med dem, mener Simonnes.
– Det er lett å bli straffet i dette miljøet. Vi så jo at han fikk applaus på Oslo symposium, mens Hareide fikk pipekonsert. Men det er faktisk ikke veldig stor avstand mellom deres politiske syn.
Han mener at en konfrontasjon mellom partiledelsen og grasrota er uunngåelig.
– KrF og den nye ledelsen må på en helt annen måte enn tidligere ta på alvor den politisk teologiske tenkningen som ligger i deler av grasrota. Dette har de ikke brydd seg om i det hele tatt til nå. Skal partiet overleve på lang sikt, er de nødt til å gjøre det, sier Simonnes.
Han mener tidligere leder Knut Arild Hareide gjorde mye riktig da han tok kampen om partiets retningsvalg, men at det gikk altfor fort i svingene under gjennomføringen.
– Det var riktig å utfordre den åndelige retorikken til Frp. Og det var egentlig det Hareide begrunnet valget sitt med, at han ikke kunne samarbeide med Frp. Han har selv påpekt at han skulle ha gjort det langt tidligere, sier Simonnes.
Under arbeidet med boken «Kampen om korset i politikken» har den tidligere redaktøren reist på en «religionspolitisk safari» til det han kaller «Olaug Bollestads bakland» – de kristenkonservative miljøene på Sørvestlandet.
– Besøket og samtalene har gitt meg større forståelse for hvor vanskelig dette ble for Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad. Skulle de ha fulgt Hareides ønske, ville det vært politisk selvmord, med det baklandet de har i Rogaland og Agder. De ble på en måte tvunget inn i regjering.
– Det er uhyre kraftfulle spenninger. Folk er preget av redselen for at landet skal miste sin kristne identitet. Det handler om skolegudstjenester som blir borte, og at det kommer for mange muslimer til landet. Oppå det hele ble statskirken ble avskaffet, sier Simonnes.
Han mener også at det er viktig å sette utviklingen inn i en internasjonal ramme, og trekker fram Donald Trump i USA og Jair Bolsonaro i Brasil som eksempler.
Begge hadde svært høy oppslutning blant de konservative kristne.
– Det er en del Trump-tilhengere blant de konservative kristne jeg har besøkt i Norge. Det som går igjen, er at de mener han er den eneste som er sterk nok til å hamle opp mot de liberale kreftene som angriper samfunnet, sier Simonnes.