Det siste halvåret har vært historisk krevende for KrF, slår partiledelsen fast. De er likevel klare på at det var riktig å velge Erna Solbergs (H) regjering.
– 2018 var et krevende år for KrF, slår fungerende partileder Olaug Bollestad fast.
Sammen med påtroppende leder Kjell Ingolf Ropstad holdt hun tirsdag pressekonferanse før partiets landsmøte i Stavanger helgen 26.-28. april, som denne gangen skjer under ordinære istedenfor ekstraordinære omstendigheter.
Det er første gang partiet samler seg etter det famøse veivalg-møtet på Gardermoen 2. november i fjor. Da delte partiet seg nærmest på midten da 98 delegater stemte for å gå i regjering med Høyre, Frp og Venstre, mens 90 delegater stemte for å gå i regjering med Ap og Sp.
Siden da har partiet mistet både sin mangeårige leder Knut Arild Hareide og rundt 500 medlemmer. I tillegg har partiet mistet rundt 0,5 prosentpoengs oppslutning på meningsmålingene siden forrige stortingsvalg og over tid ligget under sperregrensa på flere målinger.
– Dette har vært det kanskje mest krevende halvåret i KrFs historie, sier Ropstad.
Begge de to i den nåværende ledelsen sto på «blå» side under fjorårets retningsvalg. Tross utfordringene det siste halvåret er begge også klare på at de mener det var riktig å ta et valg, og at det valget falt på Erna Solbergs (H) regjering.
Bollestad viser til KrFs gjennomslag i Granavolden-plattformen og mener flere av dem ikke hadde vært mulige dersom partiet hadde samarbeidet til venstre.
– Man vet selvfølgelig aldri hva som hadde skjedd hvis partiet hadde pekt i en annen retning, men det er et betydelig KrF-avtrykk i denne plattformen, sier hun.
– Mange av disse gjennomslagene har vært blant de punktene i plattformen som har vært angrepet hardest av venstresiden. Ap gikk imot økningen i barnetrygden og knallhardt imot gjennomslagene våre på bioteknologi og tvillingabort. Det er ikke akkurat noen invitasjon til samarbeid, sier Bollestad.
Tross gjennomslagene greide KrF heller ikke å samle seg enstemmig rundt Granavolden-plattformen da partiet vedtok å gå inn i regjering i vinter. Under en dramatisk avstemning i landsstyret gikk den så vidt igjennom med 19 mot 17 stemmer – et knappest mulig flertall.
Partiet har ennå ikke fullt og helt kommet seg til hektene etter veivalget, men er godt i gang med å lege sårene, mener Bollestad.
– Jeg håper vi nå kan møtes som et mer samlet parti enn det vi opplevde 2. november 2018, for det har vært jobbet ganske iherdig med dette i partiet, også fra Hareides side, sier hun til NTB.
– Så er det viktig for oss som tok det veivalget å bygge tillit og vise fram det politiske resultatet, sånn at organisasjonene nå kan tørre å ta de veivalgene de skal ta lokalt og fylkeskommunalt, sier Bollestad.
Framover skal KrF rette fokus mot egen politikk for å løfte partiets oppslutning fram mot kommunevalget.
Eldreomsorg og familiepolitikk blir de to kampsakene, men desto viktigere er det å få mobilisert hele partiorganisasjonen i valgkampen. Ropstad mener det er helt nødvendig dersom KrF skal greie å løfte seg over de rundt 3,5 prosentene de har på meningsmålingene i dag.
– Dette er ikke noe enmannsprosjekt, dette blir hardt lagarbeid. Det er bare når vi jobber sammen om de politiske sakene og løsningene at vi klarer å løfte partiet, sier han.
Bollestad viser på sin side til bakgrunnstall fra meningsmålingene og sier det fortsatt finnes grunner til å være optimistisk.
– Mange av dem som tidligere har stemt på KrF, har satt seg på gjerdet, så det er et stort potensial for å hente dem ned igjen derfra, sier hun.