Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen slår i Forsvarets årsrapport for 2018 fast at fregatten KNM Helge Ingstads havari har påvirket Forsvarets kapasitet.
– Forsvarets operative evne til sjøs er svekket etter ulykken med KNM Helge Ingstad i november 2018, skriver Bruun-Hanssen i sin beretning som han la fram tirsdag formiddag.
– Selv om vi seiler mer med de øvrige fregattene for å kompensere for bortfallet, er vår militære kapasitet redusert, konstaterer admiralen.
I rapporten anslås det at forventede kostnader knyttet til heving, sikring og transport av KNM Helge Ingstad vil komme på 726 millioner kroner.
– Havariet vil påvirke Forsvarets operative evne, leveranser og beredskap, heter det i rapporten.
Samlet historisk anskaffelseskostnad for fregatten og andre eiendeler på fartøyet anslås nå til 4,3 milliarder kroner. Samtidig er det knyttet usikkerhet til verdien av fartøyet etter havariet.
Forsvarssjefen sa at Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell arbeider med å anslå kostnadene og vil i løpet av våren gi svar på om det er regningssvarende å reparere fartøyet.
Bruun-Hanssen skriver videre at en bedre balanse mellom nasjonale ambisjoner og tilgjengelige ressurser bør forberedes i neste langtidsplan.
Russisk sabelrasling gjør at den sikkerhetspolitiske situasjonen sett fra et norsk perspektiv ble forverret i fjor, mener forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen har etter min vurdering forverret seg i løpet av 2018. Utfordringene har ikke endret karakter, men de er blitt mer tydelige og tilspisset mellom vår nabo i øst, Russland, og NATO, sa Bruun-Hanssen.
Han la tirsdag fram Forsvarets årsrapport for 2018.
– Russland har forsterket sin utstrakte påvirkning i Europa med en rekke ulike virkemidler. Vi ser en økt utplassering av langtrekkende presisjonsvåpen, både langs den nordlige kysten i Arktis og på grensen mot Vest-Europa, fremholdt admiralen.
Ifølge forsvarssjefen demonstrerer Russland nå aktivt en misnøye med deler av Norge og NATOs politikk i Norges nærområder.
– De øver og trener mer med sin militære kapasitet, også nærmere oss enn de har gjort tidligere. Og de demonstrerer misnøyen gjennom bruk av militære styrker på en måte vi ikke har sett tidligere, sier han til NTB.
Også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) ser et «større alvor» i situasjonen mellom Russland og Vesten.
– Når Russland er mer aktiv i nord, må også vi være mer aktiv i nord. Vi må øke tilstedeværelsen vår. Det er viktig at vi synliggjør at oppdraget vårt er å forsvare Norge fra russergrensen og sørover, inkludert alle havområdene, sier han til NTB.
Bruun-Hanssen viser samtidig til en betydelig utvikling av våpensystemer, herunder mellomdistanse kjernevåpen, i det russiske forsvaret i 2018. Samtidig har Russland trukket seg fra INF-avtalen, som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter.
– Det russiske forsvaret øver mye og stadig mer komplekst og lenger borte fra sitt tradisjonelle kjerneområde lengst øst i Barentshavet, sier forsvarssjefen.
Han viste til at redusert varslingstid fra russisk side er blitt en «ny normal» som Norge må forholde seg til.
Et annet moment som skaper uro, er den russiske jammingen av GPS-signaler på norsk side av grensen, noe som kan utgjøre en trussel også mot sivil luftfart.
Bakgrunnen for det kjølige forholdet mellom Russland og Vesten er blant annet den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya i 2014.
Forsvarets aktivitet i fjor var preget av fregatten KNM Helge Ingstads havari, og da Bruun-Hanssen presenterte årsrapporten, slo han fast at forliset har svekket Forsvarets operative evne.
For øvrig skrøt Bruun-Hanssen av norsk deltakelse internasjonalt i Afghanistan og Irak, vellykket innfasing av nye F35-fly og av at gigantøvelsen Trident Juncture ble vel gjennomført. Til og med for det utskjelte NH90-helikopteret ser forsvarssjefen nå et lite lys i tunnelen, selv om han peker på at tilgangen på reservedeler gjenstår som en «sentral sårbarhet».
Samtidig mener Bruun-Hanssen at økt russisk selvhevdelse ved Norges grenser stiller krav til økt norsk tilstedeværelse.
– Vi har god kvalitet, men med utfordringene i det nye sikkerhetsbildet begynner volumet vårt å bli for lite. Det er det vi trenger å gjøre noe med inn i fremtiden. Den forsvarsstrukturen vi har nå, var en minimumsstruktur for en annen sikkerhetspolitisk situasjon. Det tilsier at vi bør revurdere volumet.