Hovedkonstruksjonen til Notre Dame står fortsatt støtt. Katedralens solide fundament symboliser Vestens sivilisatoriske motstandsdyktighet i disse usikre politiske tider.
Etter å ha vært svært fortvilet over den voldsomme brannen på Notre Dame-katedralen, fant jeg omsider motet til å ta turen denne helgen for å se på konsekvensene av ødeleggelsene med mine egne øyne. Til min store overraskelse, var det en positiv opplevelse som fikk meg til å føle en stor lettelse i kropp og sjel.
Som jeg har forklart tidligere, har jeg et nært forhold til Frankrikes hovedstad. Ikke bare har jeg bodd i Paris i mange år under min studietid, men også regelmessig besøkt byen under oppveksten, samt i voksen alder. Jeg har mange venner og bekjente i byen og føler meg på mange måter som en pariser.
Jeg synes byen er verdens vakreste, og har således et nostalgisk og muligens «over-romantisert» forhold til Paris’ mange tidløse monumenter, kunstskatter og arkitektoniske perler. I denne sammenhengen har Notre Dame alltid vært blant de absolutte favorittene av flere grunner, blant annet fordi jeg har bodd i Latinerkvarteret i en lengre periode, bare noen steinkast unna katedralen.
Les også: Europa har mistet en del av sjelen sin
Jeg er for øyeblikket i Frankrikes hovedstad og opplevde derfor brannen på nært hold. Jeg fulgte utviklingen med argusøyne på fransk TV fra min parisiske leilighet. Franske kommentatorer og TV-personligheter var i sjokk, stemningen var mildt sagt dyster. Hele den franske nasjonen holdt pusten.
Idet flammene herjet som verst, var det en lang periode at franske myndigheter fryktet at selve hovedkonstruksjonen til katedralen skulle kollapse, og kun etterlate seg en ugjenkjennelig ruinhaug. Sammen med resten av den franske befolkningen, var jeg forferdet over det som foregikk foran mine øyne og fryktet det verste.
Den kvelden skrev jeg en personlig tekst om hva katedralen har betydd for meg gjennom livet, og det var veldig emosjonelt. Stemningen var dyster – noe som gjenspeiles i teksten som jeg skrev. Nå, etter å ha besøkt katedralen i helgen og sett den med mine egne øyne, har jeg forandret mening.
Notre Dame står fortsatt støtt og setter fortsatt det magiske preget på hjertet av Paris med sitt nærvær. Katedralen er nesten like majestetisk uten tak og spire – som den var med. Den er ikke på noen som helst måte totalødelagt, og Europa har ikke mistet en del av sin identitet. Notre Dame kan rekonstrueres relativt raskt, og Europas sjel er fortsatt intakt.
Les også: Et kulturelt og religiøst ikon gikk opp i flammer. Europa blir aldri det samme igjen
I etterkant av brannen var det mange kommentatorer som dro paralleller mellom ødeleggelsen av Notre Dame og en vestlig sivilisasjon i kulturell, sosial og økonomisk nedgang. Katedralen som et symbol på vestlig sivilisasjon er opplagt, gitt dens betydning for Europa gjennom århundrene.
Hvis Notre Dame symboliserer Vesten, kan også katedralens solide bygningsfundament representere vår sivilisasjons motstandsdyktighet i møte med usikre tider. Ikke bare tålte hovedkonstruksjonen å stå i flammer i flere timer, men også den enorme påkjenningen som brannslukningsarbeidet påførte bygningsfundamentet i ettertid – i form av økt vekt.
Katedralen ble bygget for å motstå tidenes løp og store fysiske påkjenninger. Det er derfor fristende å dra paralleller til vår sivilisasjons tilstand. Selv om vi opplagt er i nedgangstider med store politiske og økonomiske omveltninger foran oss, har vi bygd det beste samfunnsmessige fundamentet for å absorbere slike voldsomme forandringer – sammenlignet med andre måter å organisere et samfunn på.
Det er i hvert fall det jeg velger å tro og håpe.