Konservative politiske meninger er i dagens Norge gyldig grunnlag for negativ særbehandling i samfunnsdebatten.
Vi lever i en merkelig tid, når det er slik at 70 år gamle damer nederst ved bordet blir straffeforfulgt og dømt for å ha kalt noen for «korrupt kakerlakk», mens stortingsrepresentanter og kjendisadvokater med makt, innflytelse og god økonomi kaller meningsmotstandere «kloakkrotter» eller lignende, uten å få så mye som en karantene i sosiale medier.
Det er enormt mye snakk om «hat» i debatten. Her må anførselstegn brukes, fordi det generelt er veldig usikkert hva våre kritikere egentlig legger i begrepet. Jeg er selv blitt kalt transhater på Twitter, fordi jeg våger å konstaterer at det kun finnes to biologiske kjønn. Jeg hater altså transer, fordi jeg forholder meg til ekte vitenskap i stedet for visse aktivisters føleri og udokumenterte synsing. Når vi ser hvor lite som skal til for å klassifiseres som «hatefull» i våre dager, er det nesten litt vanskelig å la være å le av det som i bunn og grunn er overdrevet melodrama og hysteri.
Les også: Hans Geelmuyden om Sveinung Rotevatns oppfordring til annonseboikott: – Ikke spesielt liberalt
«Hat»
Hva er det med dette ustanselige presset etter å klassifisere alt mulig negativt som «hat»? Da jeg vokste opp lærte jeg at det å hate var et sterkt begrep, og noe man egentlig ikke skulle bruke noe særlig. I dag kommer beskyldinger om «hat» på rekke og rad, og de er veldig like uansett hvem som er talerør. Påstandene om Resett er repetetive, ensartede, kjedelige, og ekstremt lite konkrete. Det er ingenting liksomkonservative i Høyre og såkalte «borgerlige» politikere i Venstre har kritisert Resett for, som ikke venstreradikalere har gnålt om allerede.
Det sentrale er at det skal utrolig lite til for å bli stemplet som «hatefull». Krass kritikk, usaklig kritikk, idiotforklaringer og latterliggjøring. Alt dette er kanskje ubehagelig for den som blir utsatt. Negativt er det. Men er det hat? Hvem bestemmer hvor de mindre alvorlige følelsene slutter og hvor hatet begynner? Hvis jeg sier at stortingsrepresentant fra Høyre Kårstein Løvaas som vil at annonsører skal boikotte Resett er en idiot med lav intelligens, så betyr jo ikke det at jeg hater ham. At man anerkjenner at somaliere som gruppe har altfor lav sysselsettingsgrad og er involvert i uforholdsmessig mye kriminalitet, betyr ikke at man hater somaliske individer, selv om man ikke uttaler seg så presist som dette. Raddisene har simpelthen ikke grunnlag for å si at noen hater noen andre, uten at dette eksplisitt uttrykkes.
Djevelen
Av tonen i denne debatten å dømme virker det som om vi i Resett er selveste Djevelen. Det er som Resett er det verste som har skjedd norsk samfunnsdebatt. Det hele er ganske så transparent. Resett dømmes hardere enn våre konkurrenter i gammelmediene. De følger svært nøye med på oss, og det tar ikke lang tid etter at vi har publisert noe som vekker engasjement, før det dukker opp sinte innlegg i min feed på Twitter.
Det faktum at vi har sagt tydelig ifra om hva vi mener om ensrettingen i norske medier, og at flere av oss er tydelig konservative eller høyrevridde, uten å be om unnskyldning for det, gjør at alt vi gjør vil dømmes hardere, og at vi vil følges med tettere argusøyne enn andre, mer venstrevridde medier.
NRK har eksempelvis godtatt noen sterkt antisemittiske kommentarer, der det blant annet fremføres påstander om at jødene selv orkestrerte Holocaust for å sørge for at folk syntes så synd på dem at de ville gi dem Israel. Et utvalg av disse kommentarene følger i skjermdumpen nedenfor.
Les også: Journalist om Resett: – Det er villet og systematisk rasisme, og en trussel mot demokratiet
Konspirasjonsteorier og fordommer
Dette er kommentarer som går rett i hjertet av det vi blir kritisert for, konspirasjonsteorier og fordommer av en annen verden. Det er ikke hverdagskost i våre kommentarfelt. Og det er helt hinsides det noen av oss i redaksjonen kunne ha funnet på å skrive. VG forfalsker sitater, og har også godtatt oppfordringer til drap i sitt kommentarfelt. Men det er vi som får gjennomgå.
Vi skal være åpne om å ha begått feil. Vi skal ikke være de som aldri kan be om unnskyldning. Men rett skal være rett. Vi har ikke gjort feil andre medier ikke har gjort. Vi har ikke godtatt kommentarer som er mer alvorlige eller sjikanerende enn våre konkurrenter. Noen av oss i redaksjonen har også forsvart hijabkledde kvinner, etter et krast leserinnlegg.
Det spiller nemlig liten rolle hva vi gjør. Så lenge vi er et medium, som til forskjell fra alle andre medier, domineres av konservative ideer, så lenge vi løfter innvandringskritikk og feminismekritikk, vil alt vi gjør være galt i noens øyne.
Særbehandling
Dette er veldig synd, for når man stempler sin meningsmotstander som bedriten, ondsinnet og rasistisk kloakk, uten å ta innover seg det motstanderen faktisk sier, umuliggjør man debatt. Og den som umuliggjør samtalen, sørger også for at eskalering er uungåelig. Det eneste de gjør er å skape raseri.
La oss være tydelige; visse konservative politiske meninger er vår tids gyldige grunn for negativ særbehandling. Derfor blir gamle damer forfulgt og sanksjonert om de kaller en kjent samfunnsdebattant for «kakerlakk», mens politikere og aktivister blir applaudert, når de med megafon kaller andre mennesker «kloakk».