En postmodernistisk rekonstruksjon av Notre Dame representerer et overgrep mot den gotiske arkitektoniske tradisjonen og en lemlesting av Frankrikes kulturhistorie.
Den franske regjeringen har nå gjort det klart at den vil utlyse en internasjonal arkitektkonkurranse for å gjenoppbygge Notre-Dame katedralen. President Macron har ikke lagt skjult på at han flørter med modernistiske løsninger, og det er ikke mangel på arkitekter som står i kø for å komme ham til unnsetning.
Forslaget vitner om en fransk president med total mangel på respekt ikke bare for Frankrikes, men også det katolske Europas historie, kultur og tradisjoner. Notre Dame er selve skoleeksempelet på den gotiske arkitektoniske stilen som oppstod nettopp i Paris-området under høymiddelalderen på 1100-tallet. Katedralen er hovedsymbolet på en viktig epoke i europeisk arkitekturhistorie.
Les også: Europa har mistet en del av sjelen sin
At den franske regjeringen nå i det hele tatt vurderer å transformere et av Paris mest kjente monumenter, og verdens mest gjenkjennelige gotiske bygning til et post-modernistisk arkitektonisk eksperiment, vitner om en stor arroganse og respektløshet. Å rekonstruere den ikonisk katedralen i en dominerende post-modernistisk stil vil gå ned i historien som et utilgivelig arkitektonisk overgrep.
I denne sammenhengen, kom en av vår tids store starchitects – britiske Norman Foster – raskt på banen i etterkant av brannen. Han insisterte på at rekonstruksjonen måtte reflektere «teknologi fra [vår] tidsalder», og presenterte sin «lette og luftige» visjon for katedralen. Forslaget var ikke noe annet enn en fullstendig transformasjon av Notre Dame, hvor hele taket og spiret var ikledd den moderne arkitekturens «vidundermaterialer» – glass og stål.
Notre-Dame competition an extraordinary opportunity, says Norman Foster. https://t.co/uQxmDZgHbz pic.twitter.com/FPpQgUmckF
— Royal Fine Art (@RoyalFineArt) 20. april 2019
At en såpass internasjonalt anerkjent arkitekt nå har kommet på banen med slike radikale forslag, kan ha åpnet en «Pandoras eske» når det kommer til aksepten rundt radikale moderne arkitektoniske løsninger. Arkitektkonkurransen kan druknes i forslag av sjelløs post-modernistisk arkitektur. Kjetil Trædal Thorsen fra Norges mest anerkjente arkitektkontor, Snøhetta, har allerede kommet på banen og sagt at «alle ting kan nyskapes».
Gitt reaksjonene på internett, virker ikke majoriteten av den franske befolkningen særlig begeistret over slike post-modernistiske forslag. Hvis franske myndigheter faktisk gjennomfører en slik radikal forandring av den ikoniske gotiske katedralen, handler det ikke bare om en total respektløshet for en viktig epoke i europeisk arkitekturhistorie, men også ovenfor de mange personene som har lagt sin sjel inn i Notre Dame opp gjennom tidenes løp.
Les også: Notre Dame som et symbol på Vestens motstandsdyktighet
Ikke bare brant katedralen ned under Macron-regjeringens oppsyn, men hvis den til slutt velger å gjenreise Notre Dame i noe som er i nærheten av Norman Fosters visjon, er det utilgivelig. Det handler i så fall ikke om å følge ønsket til det folket, men om narsissisme knyttet til den franske presidentens ettermæle. Det handler om å opprette et monument i hjertet av Paris som Macron kan speile sitt ego i – ikke bare under hans levetid, men også langt inn i etterlivet:
«Macrontre Dame»