Stadig flere begynner å forstå omfanget og skadevirkningene av vindkraftutbyggingen, skriver Jørg Arne Jørgensen i et meningsinnlegg i Stavanger Aftenblad.
Lektoren og religionshistorikeren sammenligner vindkraftutbygging med å ødelegge kunstskatter:
– Regjeringen har bestemt at Norge skal samle inn nasjonale kunstskatter og selge til Europa som miljøvennlig brensel. «Brudeferden i Hardanger» og «Vinternatt i Rondane» er foreløpig sendt ned, men mer er i vente.
Selvsagt utenkelig, men å ødelegge naturen som er fremstilt på disse kunstverkene er tydeligvis helt greit:
– På et museum har man ikke engang lov å berøre et landskapsmaleri av for eksempel Tiedemand og Gude. Men originalen – selve naturen – ødelegges i rekordfart, stykkes opp og selges i biter til utenlandske vindkraftselskap, for å bidra med noen promille av Europas kraftbehov.
Jørgensen antyder at vi gjør oss selv til et u-land uten positive konsekvenser for miljøet:
– Det er noe uverdig over dette. Vi reduserer oss til et u-land i klassisk betydning. Et land som inviterer utenlandske aktører inn for å tappe naturressurser, uten at vi verken bidrar med kompetanse eller industriutvikling.
Jørgensen er ikke noen «klimafornekter», men han er sterkt kritisk til vindkraftutbyggingen. Han ønsker å verne naturen, uten natur har klima liten betydning:
– Det kan aldri være en motsetning mellom naturvern og klimakamp. Et ekte naturvern må stå på to bein. Det ene er vern av naturen. Det andre er å få ned utslipp av klimagasser.
Utbygging av vindmøller skaper bare avsky mot klimakampen, hevder lektoren. Heldigvis har nytilsatt NVE-direktør signalisert at vi bør senke tempoet i utbygginger og konsesjoner, og erklært full stans i søknader og konsesjonsbehandling så lenge retningslinjene for vindkraftutbygging i Norge er på høring:
Jørgensen konkluderer:
– La oss håpe at pausen blir lang nok til at det går opp for politikerne hvilken tragedie som utspiller seg (…) Vindkraftverk hører ikke hjemme i urørt natur. Så enkelt er det.