Tusenvis av irakiske familier opplever å bli utstøtt og diskriminert fordi ektemenn og fedre var med i den ytterliggående islamistgruppa IS.
Da Ahmed Khalil mistet jobben som sjåfør i Mosul for tre år siden, så han ingen annen utvei enn å verve seg til IS’ politistyrke for å kunne forsørge familien.
IS kontrollerte på det meste rundt en tredel av Irak, blant annet landets nest største by Mosul. Da gruppen til slutt ble nedkjempet, begynte problemene for Khalils familie.
Khalil selv ble drept i et flyangrep i februar 2017 og delte skjebne med minst 10.000 andre som ble drept under gjenerobringen av Mosul.
Enken Um Yusuf og de sju barna har siden levd som utstøtte og får ingen hjelp verken fra myndighetene eller andre.
Irakiske myndigheter og familier vil ikke ha noe å gjøre med IS-enker og barna deres, som nektes sosialhjelp og skolegang og utestenges fra bolig- og arbeidsmarkedet.
– De sier at faren min var med i IS. Det sårer meg, sier Ahmed Khalils elleve år gamle datter Safa.
Familien lever dag i en forlatt skolebygning og forsøker å livnære seg ved å selge brød på gata. Bare tre av barna går på skole, de to eldste sluttet etter å ha blitt mobbet for farens IS-tilhørighet.
De to yngste barna nektes skolegang fordi myndighetene ikke vil utstede identifikasjonspapirer til dem.
– Det stemmer at faren deres gjorde noe dumt, men hvorfor skal disse barna straffes for hans synder, spør Um Yusuf.
FN anslo tidligere i år at 45.000 irakiske barn mangler gyldige identifikasjonspapirer, noe barn av tidligere IS-medlemmer sjelden får.
– Ved å straffe hele familier, marginaliserer man dem og undergraver forsøkene på forsoning i Irak, sier en talsmann for norske Flyktninghjelpen, Tom Peyre-Costa.
Flyktninghjelpen støtter en klinikk i Mosul og gir juridisk bistand til IS-enker som forsøker å skaffe ID-papirer til barna sine, men motkreftene er mange.
Rektor Khalid Mohammad ved al-Iraqiya-skolen vest i Mosul forteller at han presses til ikke å slippe inn barn av fedre som er fengslet for IS-tilhørighet eller meldt savnet.
– Dersom noen klager og noen blir sendt for å etterforske, risikerer jeg å miste jobben, sier han.
Blant dem som har søkt hjelp fra Flyktninghjelpen, er Nour Ahmed. Hun forsøker å skaffe ID-papirer til sønnen, som ble født på et IS-drevet sykehus i Mosul i 2016.
Irakiske myndigheter anerkjenner ikke fødselssertifikater utstedt av IS og sønnen får derfor ikke rasjoner av mat og brensel fra myndighetene.
Nour Ahmeds ektemann ble tatt til fange av en regjeringsvennlig militsgruppe i Mosul for to år siden, anklaget for å ha tilhørt IS, noe Ahmed benekter. Siden har ingen sett ham.
– Jeg finner ham ikke, forteller hun.
Dommeren Adnan Chalabi, som daglig får et dusin saker som Ahmeds på sitt bord, etterlyser en lovendring som kan sikre koner og enker til IS-medlemmer formell foreldrerett over barna.
– IS kontrollerte denne byen i tre år og folk sluttet ikke å gifte seg, skille seg eller få barn i disse tre, ser han.
Irakiske myndigheter anerkjenner imidlertid ikke dokumentasjon utstedt av IS.
– Disse familiene må få hjelp. De kan ikke bare overlates til seg selv, sier Chalabi.