Demonstranter i Khartoum, Sudan. Først krevde de presidentens avgang. Nå krever de at de militære gir makten til sivile myndigheter. (Photo by OZAN KOSE / AFP)
annonse
annonse

Tidligere denne måneden kom det frem at etterforskere av Sudans avsatte president Omar al-Bashir fant nærmere en milliard kroner i kontanter i presidentens bolig.

Omar har vært tiltalt for krigsforbrytelser og nå også for korrupsjon og hvitvasking av penger.

75-åringen ble i 2009 tiltalt for krigsforbrytelser og folkemord i Darfur-regionen av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og har vært etterlyst internasjonalt siden.

annonse

Omar al-Bashir, som selv grep makten i et militærkupp i 1989, ble forrige uke endelig fengslet etter 30 år med forbrytelser. Historien om Omars forbrytelser er lang uten at vi skal beskrive dette her da det er godt kjent.

Tilbake til 2015 etterlyste Sudans utenriksminister og President Omars høyre hånd mer penger fra Norge, og ba Norge å holde seg unna Sudans politikk.

I 2017 kan vi lese i Bistandsaktuelt at «Sudan er blitt stuerent og får betalt for migrasjonskontroll. Mens Sudan har tatt på seg jobben som grensevakt for Europa, yter et EU-fond betydelig bistand til landet. Også Norge bidrar. Betalingen skulle være en økonomisk livbøye for det kriserammede regimet.»

Kontroversiell bistand

annonse

Bistand til Sudan må sies å være meget kontroversielt siden det islamistiske regimet kritiseres for omfattende menneskerettighetsovergrep og ledes av den folkemord- og krigsforbryterettersøkte presidenten Omar al-Bashir. Regimet og dets militser er blant annet beskyldt for å stå bak omfattende etnisk rensing i Darfur der omlag 400 000 har omkommet i krigshandlinger.

Allikevel har EU valgt å inngå et bistandsfinansiert samarbeid med Sudan. EUs migrasjonsfond, kalt Emergency Trust Fund for Africa, ble lansert under det afrikansk-europeiske toppmøtet om migrasjon i Valletta i 2015. Fondet er på til sammen drøyt 16 milliarder kroner og kommer i tillegg til annen EU og Norges bistand til Sudan.

Norge sentrale

Norge har en ordinær styreplass i fondet og er representert ved utenriksdepartementet. Ifølge departementet er det ikke lagt spesielle føringer på den norske støtten. Det er EUs utviklingsdirektorat som står for kontrollen med bruken av midlene.

Det som er oppsiktsvekkende er at det er lite som blir sagt fra Norske myndigheter, samt at det kan stilles spørsmål om ICC handlekraft når Omar har gått fri i hele 10 år etter tiltale. Det er også oppsiktsvekkende at ikke media ser på Norges avtaler og bistand til Omar. Og hva har Omar fått tidligere av våre skattepenger?

annonse

Norges bistand til «Godt Styresett» 1998 – 2018 Sudan, tall fra Norad:

År – Mill. kr

· 1998 2,2
· 1999 4,6
· 2000 11,6
· 2001 8,1
· 2002 47,3
· 2003 49,6
· 2004 120,4
· 2005 121,9
· 2006 112,4
· 2007 108,2
· 2008 153,3
· 2009 214,7
· 2010 284,6
· 2011 54,1
· 2012 33,5
· 2013 31,5
· 2014 32,0
· 2015 22,0
· 2016 26,0
· 2017 22,9
· 2018 41,4

Totalt 1502,4 millioner kroner er gitt av våre skattepenger øremerket til «Godt styresett» til Omar i Sudan iht til Norad sine tall.

Helt godt styresett har det vel ikke blitt.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon