En mann fra 1700-tallet med hakeskjegg er blitt KrF-ledelsens nye ledestjerne. Men hvem var han egentlig, og hvordan kan han hjelpe et kriserammet KrF?
De siste ukene har navnet Hans Nielsen Hauge har plutselig dukket opp flere ganger i talene og intervjuene til både KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og nestleder Olaug Bollestad. De trekker ham fram som en inspirasjonskilde for KrFs politikk.
– Dette er veldig interessant, sier professor i historie Knut Dørum, når han får høre om den siste dreiningen i KrFs retorikk.
Dørum er ekspert på Hans Nielsen Hauge, en kjent norsk lekpredikant som også etablerte en rekke bedrifter rundt omkring i landet. Til tross for at Hauge døde for nesten 200 år siden, opplever professoren at interessen rundt ham bare øker og øker.
– Det er en helt enorm sprengkraft og interesse for Hans Nielsen Hauge i de kristne miljøene i Norge. Det er nesten bare Jesus som er større, sier Dørum.
Dette er kanskje grunnen til at KrF har trukket Hauge opp av hatten.
– Han representerer alt det som kristne langs sørlandskysten, oppover til Stavanger og langs Vestlandet ser på som sine store idealer. Idealet man knytter til Hauge, er den enkelte skal være arbeidsom, nøktern og sterk og inderlig i troen, og demonstrere økonomisk suksess. Økonomisk suksess er et tegn på at man er blant guds utvalgte, sier Dørum.
Historikeren beskriver Hauges bidrag til norgeshistorien slik:
– Han fikk etablert den første norske folkebevegelsen, som strakte seg over store deler av landet. Dette var venneforeninger som møttes til andakt for å formidle og fortolke guds ord for hverandre. Hauge bidro til å folkeliggjøre kristendommen. Budskapet hans var at alle som hadde kallet fra Gud, kunne forkynne. I tillegg folkeliggjorde han kapitalismen. Han gjorde at folk fikk tro på seg selv til å starte egne bedrifter innen handel, skipsfart og industri. På Hauges tid var dette forbeholdt de rike og mektige i byene, som hadde næringsmonopol, sier Dørum.
Han omtaler Hauge som en opprører, både i religiøs, sosial og økonomisk forstand.
Det er nettopp i forbindelse med gründervirksomhet og verdiskapning at KrF har vist til Hauge.
– Når vi i KrF er stolte av arven etter Hans Nielsen Hauge, så er ikke det fordi det er en fiks idé vi har fått for oss. Nei, vi er stolte over en tradisjon der engasjerte mennesker kombinerte næringsliv med samfunnsbygging, sa KrF-nestleder Olaug Bollestad da hun talte til partiets landsmøte i helgen.
Professoren forklarer at den «haugianske» kapitalismen hadde en sosial side ved seg.
– Det er en slags sosial kapitalisme. Det er greit at du blir rik, men du skal ikke bruke pengene på deg selv. Du skal reinvestere, og ikke minst bruke pengene på sosiale tiltak, som helsehjem, sykehus, aldershjem, barnehager og kulturhus. Du skal hjelpe bygda du bor i. Noen kristne kapitalister glemmer gjerne den delen av Hauges lære, sier historikeren.
Han tror absolutt at KrF har noe å vinne i kristne kretser ved å peke på Hauge, men han er usikker på appellen i resten av befolkningen i et sekularisert Norge:
– For KrF appellerer nok Hauge mest til kjernegruppen. Det spørs om de vinner mange nye velgere på det. For unge sekulariserte generasjoner kan læren hans fort virke gammeldags og moralistisk. Det spørs om ikke Knut Arild Hareide har vært flinkere til å benytte en retorikk som er mer moderne og som har bredere appell enn det KrFs nye lederskap nå bruker, sier han.