1. mai 1980. Samorg krever at minstepensjonister skal tjene like mye som en industriarbeider. Foto Henrik Laurvik / NTB / SCANPIX
annonse

I 1890 markerte arbeiderbevegelsen for første gang 1. mai som sin internasjonale kamp- og festdag. Bakgrunnen for markeringene var et vedtak på en internasjonal arbeiderkongress i Paris året før.

annonse

Der ble det vedtatt å arrangere en verdensomspennende markering 1. mai 1890. Datoen ble valgt etter forslag fra fagorganiserte fra USA, på bakgrunn av det såkalte Haymarketopprøret som startet 1. mai 1886, og endte med bombeangrep, blodige konfrontasjoner mellom politi og demonstranter, og flere drepte.

annonse

Norske Carl Jeppesen deltog på kongressen i Paris, og 1. mai i 1890 ble dagen markert i Norge, med demonstrasjoner i Kristiania og Kristiansand, og fest i Halden. I Kristiania deltok i overkant av 3.500 mennesker. Noen steder ble dagen feiret forsinket, Jeppesen holdt blant annet tale i Kongsberg 3. mai.

Ingenting tyder på at man tenkte seg at markeringen skulle gjentas i 1891, men det ble en varig foreteelse. Paris-kongressen skapte en tradisjon.

Åttetimersdagen

annonse
annonse

Fram til 1919 var en lovfestet normalarbeidsdag på åtte timer 1. mai-feiringens fremste (nesten eneste) krav, formulert i tredelingen «8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile».

I 1935 ble 1. mai vedtatt som offisiell flaggdag. I 1942 ble Quislings regjering de som innførte 1. mai som en fridag. De var selvsagt interessert i å bruke dagen i propagandaøyemed. Ved freden 1945 ble dette vedtaket omgjort, men allerede i 1947 ble 1. mai anerkjent av Stortinget som offentlig høytidsdag.

Endret fokus

annonse
Reklame

Innholdet i parolene har endret seg gjennom historien. Noen snapshots:

I 1956 var det ønske om å sosialisere bankene.

1. mai 1956 i Oslo. Arbeiderbevegelsens arkiv.

I 1968 sto Vietnamkrigen i fokus sammen med kampen for fri abort.

1. mai 1968 i Oslo, Digitalt museum
Arbeiderbevegelsens arkiv.

 

 

I 1972 ble 1. mai preget av kampen for nasjonal selvstendighet:

Foto: NTB/SCANPIX

 

 

Allerede i 1975 var det sterkt ønske blant enkelte å fjerne biltrafikken fra byen, som uttrykt her av en parole fra 1. mai tog i Mosjøen.

Foto: Digitalt museum

Bombeangrepet 1979

Bombeangrepet mot 1. mai-toget i Oslo 1979 var et terrorangrep rettet mot Faglig 1. maifront. Natt til 1. mai ble Kongeterrassen utsatt for et bombeangrep som skadet to politimenn, den ene fikk skader for livet. Sivile ble også skadet, en 25 år gammel mann mistet to tær.

Rettssaken mot den 20 år gamle Petter Kristian Kyvik. Foto Erik Thorberg / NTB / SCANPIX

 

På selve dagen ble en bombe kastet inn i 1. maitoget, i et rettet angrep mot Faglig 1. maifront. Gjerningsmannen ble raskt pågrepet. Petter Kristian Kyvik var befalselev på Heistadmoen og beskrives som høyreekstrem. Han skal ha blitt inspirert til aksjonen av Erich Blücher, lederen for Norsk Front.

 

Generelt var det mye opptøyer og bråk natt til 1. mai, særlig i årene 1979-1981. Etterhvert ble massive politistyrker satt inn, og selv om det fortsatt rapporteres om enkelte episoder er dette ikke i nærheten av hvordan det var i disse årene.

Moderne tid

Parolene har endret seg med tiden, naturlig nok. Men det er mange som føler at 1. mai ikke lenger er alle arbeidernes dag, kun de sosialistiske arbeidernes dag. En arbeidstaker som stemmer FrP vil neppe føle seg komfortabel under paroler som disse:

«Anerkjenn Palestina. Fjern skammens mur. Boikott Israel»
«For frihet, likhet og et folkestyrt sosialistisk Norge»
«Spreng rammene! Likelønn nå!»
«Stans anbud i kollektivtrafikken»

Alle disse fra 2010. Hva så med parolene i 2019? De fleste vil vel finne noe man kan støtte her, men det er heller ikke vanskelig å finne ting å være høylydt kritisk til. Dere får bedømme selv:

LO i Oslos 1. mai-paroler 2019:

• Nei til økte forskjeller, budsjettkutt og velferdsprofitører – Stem rødgrønt
• Styrk tariffavtalene – Slå tilbake angrepene fra Spekter, Virke og NHO
• Rettferdig omstilling – 100.000 nye klimajobber
• Forby bemanningsbransjen – Start med byggeplassene rundt Oslofjorden
• Ja til folkestyre og faglige rettigheter – Ut av EØS
• Boliger for alle – Bygg ikke-kommersielt – Fjern gjengs husleie
• Ja til Ullevål sykehus – Stopp Gaustad – Bygg ut Aker for hele Groruddalen
• Stans ny kald krig – Forby atomvåpen
• Anerkjenn Palestina – Boikott Israel
• Bekjemp høyreekstremisme og hatefulle ytringer
• Gjenreis AFP, snu pensjonsreformen og styrk folketrygden
• Vi krever likelønn – Nei til forskjellsbehandling
• Hele og faste stillinger – 6 timers dag/30 timers uke for alle

Vi i Resett ønsker alle arbeidstakere en hyggelig og velfortjent fridag, uansett politisk ståsted. La 1. mai være en påminnelse om at vi kan være i samme båt, selv om vi kan være uenige om i hvilken retning vi skal seile.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.