Antallet familie- gjenforeningssaker for enslige mindreårige asylsøkere er tredoblet i 2018 sammenlignet med i 2014.
Et av de viktigste tiltakene for å stoppe tilstrømningen etter at det kom 5.400 enslige, mindreårige asylsøkere til Norge i 2015 var å skjerpe kravene til familiegjenforening. Tre år senere har rekordmange enslige mindreårige fått foreldre og søsken til Norge, skriver Aftenposten.
De fleste av de 1.557 familiegjenforeningssakene for enslige mindreårige asylsøkere i 2018 gjelder personer fra Afghanistan, Eritrea og Syria.
83 prosent av enslige asylbarn som søkte familiegjenforening i 2018, fikk ja. I 41 prosent av sakene kom foreldrene til Norge. I 59 prosent kom søsknene.
Det er ikke heldig, sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp).
– Felles for gruppen er at de ikke hadde omsorgspersoner vi kjenner til, da de søkte asyl. Da er det ikke heldig at de etter å ha fått opphold faktisk har omsorgspersoner likevel, sier Kallmyr til Aftenposten.