Kallmyr er særlig interessert i å vite om asylsøkerne har oppgitt i asylintervjuet at de ikke har omsorgspersoner i hjemlandet.
– Flesteparten sier at de ikke har det. Mange får av den grunn bli i Norge, sier han til NTB.
– Da blir jeg litt overrasket når jeg ser at det har vært så mange som over 1.500 familiegjenforeningssaker. Hvis man har løyet, vil det kunne få betydning, sier han.
Ifølge Aftenposten er antallet familie- gjenforeningssaker for enslige mindreårige asylsøkere tredoblet i 2018 sammenlignet med i 2014. I alt ble det behandlet 1.557 slike saker i fjor.
Et av de viktigste tiltakene for å stoppe tilstrømningen etter at det kom 5.400 enslige, mindreårige asylsøkere til Norge i 2015, var å skjerpe kravene til familiegjenforening. Tre år senere har altså rekordmange enslige mindreårige, i hovedsak fra Afghanistan, Eritrea og Syria, fått foreldre og søsken til Norge.
– Felles for gruppen er at de ikke hadde omsorgspersoner vi kjenner til, da de søkte asyl. Vi vet ikke om det er dette de har oppgitt i asylintervjuet, men det er nettopp derfor jeg vil ha en redegjørelse fra UDI, sier Kallmyr.
Under flyktningkrisen i 2015/2016 gikk Frp høyt ut og advarte mot såkalte «ankerbarn». Nå tyder de nye tallene på at partiet hadde rett, mener justisministeren.
– Da er det i tilfelle grunn til å gjøre noe med dette, sier Kallmyr, som imidlertid ikke vil gå i detalj om hvilke tiltak som kan settes i verk.
– Først må vi få vite hva som ligger bak disse tallene, sier han.