I takt med at temperaturene øker i Arktis og Nordishavet gradvis blir isfritt, intensiverer kampen mellom USA og Russland seg om den politiske fremtiden til nordområdene.
Russland vedtok nylig en lov som gir landet full suverenitet over Nordøstpassasjen – som knytter Asia til Europa gjennom Nordishavet. Mens deler av Nordøstpassasjen ligger i Russlands eksklusive økonomiske sone, ligger andre deler i internasjonalt farvann.
Loven stipulerer at alle utenlandske skip som ønsker å bruke Nordøstpassasjen må først be Russland om tillatelse minst 45 dager i forkant. Den gir Moskva rettigheten til å godkjenne, eller nekte passasje til hvilket som helst skip uten begrunnelse. I tilfelle en ikke-annonsert passasje, har Russland rettigheten til å arrestere eller å ødelegge inntrengerskipet.
Loven representerer en eskalering i konflikten rundt den politiske fremtiden til Arktis. I denne sammenhengen, har Washington lenge insistert på full navigasjonsfrihet i området. USA har derfor antydet at landet ikke vil godta Russlands krav om suverenitet og kommer til å utfordre det en gang i sommer.
Økonomiske interesser
Russland har potensielt store økonomiske interesser i Arktis. I takt med at temperaturene øker i nordområdene og isen gradvis forsvinner fra Nordishavet, åpnes regionen i større og større grad opp for flere kommersielle aktiviteter – som utvinning av enorme olje og gass-forekomster, og diverse mineraler.
I isfri tilstand vil Nordøstpassasjen halvere reisetiden mellom Asia og Europa, og har derfor potensialet til å bli en av verdens travleste handelsruter på sikt. I så fall vil Moskva kunne kreve lukrative transittavgifter fra skip som ønsker å benytte seg av den – på samme måte som Egypt gjør i Suezkanalen.
Russisk militarisering
Ifølge Russland-eksperten Geoff Upton, har Russland brukt mye ressurser på å forsterke sitt militære nærvær i nordområdene de siste årene. Flere nye militærbaser og militære flyplasser har blitt opprettet, og landets væpnede styrker har utviklet nye ubåter, militærfly og tanks spesielt designet for krigføring i arktiske forhold.
I tillegg besitter Moskva en flåte som er skapt for å operere i arktiske forhold. Ved siden av å besitte til sammen 42 operasjonelle isbrytere, kan landet snart legge til 8 nye, som for øyeblikket er under konstruksjon. Russland bygger også 2 moderne krigsskip – bevæpnet med cruise missiler – spesielt designet til å operere i ugjestmilde polarforhold.
Disse fartøyene gir den russiske marinen kapasiteten til å raskt respondere til eventuelle sikkerhetstrusler, beskytte Russlands eksklusive økonomiske sone, samt tilrettelegge for økte kommersielle aktiviteter i nordområdene i tiden fremover.
Amerikanerne faller bakpå
USA har til sammenligning nesten vært alene blant stormaktene om å ignorere Arktis, ifølge Andrew Holland, Russland-ekspert på tenketanken American Security Project. USA ligger derfor milevis bak Russland når det kommer til militær tilstedeværelse og kapasitet i nordområdene.
USA besitter kun to isbrytere, men en tredje er under konstruksjon. Videre, er ikke USAs flåte designet til å ferdes i polare forhold. En slik militær ubalanse kan gjøre det vanskelig for amerikanerne å effektivt respondere til eventuelle kriser i den arktiske regionen.
Denne maktbalansen skal allikevel ikke stoppe USA fra å utfordre Russland i Arktis. Amerikanerne har hintet at de planlegger å sende krigsskip inn i det bestridte området i nærmeste fremtid:
– For å sette et eksempel, snakket jeg og Sjefadmiral John M. Richardson om at noen skip skal seile gjennom Arktis denne sommeren, sa USA marinesekretær Richard V. Spencer tidligere i år.