Kulturminister Trine Skei Grande (V). Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
annonse
annonse

Les svaret til kulturministeren.

Etter den opphetede debatten i påske, der blant annet statssekretær Sveinung Rotevatn (Venstre) slang seg på kampanjen for å få annonsører til å boikotte Resett, sendte stortingsrepresentant Per Willy Amundsen følgende spørsmål til kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (Venstre):

– Er det kulturministerens vurdering at medieaktører bør ha like sterk beskyttelse av sin ytringsfrihet som hun tidligere har målbåret at kunst- og kulturaktører bør ha, og vil hun ta avstand fra statssekretær Sveinung Rotevatns uttalte støtte til økonomisk sabotasje av nyhetsaktøren og nettstedet Resett?

annonse

Han begrunnet spørsmålet slik:

I anledning debatten rundt Black Box Teater er kulturministeren sitert på følgende utsagn fra NRK (18.12.2018):

«Jeg mener at politikere ikke skal diskutere hvorvidt de vil ta støtten fra noe, bare fordi de ikke liker det. Vi skal ha scener som utfordrer makten og maktens tanker. Det er kunstens oppgave.»

annonse

I følge Dagbladet skal kulturministeren ha uttalt følgende i forbindelse med samme sak (16.03.2019):

«Det Venstre og denne regjeringen står for, er at vi trenger flere og andre stemmer i Kultur-Norge. Vi trenger mer, ikke mindre kunst som provoserer. Jeg heier på dem som tør å provosere, og som skaper diskusjon og debatt i det offentlige rom.»

På Venstres hjemmesider kan vi lese følgende:

«Alle mennesker har rett til å ytre seg og å forsøke å vinne oppslutning for sine standpunkter. For at et demokrati skal fungere må ytringsfriheten gjelde for alle, også for dem med meninger flertallet ikke liker. For liberale er det forskjell på det vi ikke liker og det vi vil forby.»

Svaret

En uke senere har kulturminister Trine Skei Grande områdd seg, og har skriftlig sendt svar på Amundsens spørsmål. Vi gjengir redegjørelsen i sin helhet:

«Representanten spør om «medieaktører» bør ha like sterk beskyttelse av sin ytringsfrihet som «kunst- og kulturaktører». Svaret på dette er selvfølgelig ja. Ytringsfriheten er både en individuell rettighet og en forutsetning for et fungerende demokrati. Friheten til å ytre seg om politiske og samfunnsmessige spørsmål er gitt et særlig sterkt vern i Grunnloven. Og retten til å ytre seg om politiske spørsmål vil i utgangspunktet være den samme enten ytringene formidles gjennom et redaktørstyrt medium, en blogg eller et teaterstykke. Ingen har stilt spørsmål ved dette.

Ways of seeing
Men her stopper likhetstrekkene mellom de to sakene som representanten Amundsen tar opp i sitt spørsmål. I saken om Black Box og teaterstykket Ways of seeing tok enkelte til orde for at teateret burde fratas statlig støtte som en reaksjon på kritiske ytringer mot regjeringen og regjeringens politikk. Dette ville innebære en direkte økonomisk sanksjon fra myndighetene mot politiske ytringer og kritikk av de samme myndighetene. Jeg mener at dette ikke bare ville svekke de konkrete ytringsmulighetene til Black Box. Det ville også sette en presedens som kunne fått en betydelig nedkjølende effekt for ytringsfriheten til alle som på en eller annen måte er avhengig av offentlig finansiering for sin virksomhet.

annonse

I tilfellet med Resett var formålet med utspillet å bevisstgjøre private annonsører om hva de bidrar til å finansiere. Etter det jeg kjenner til har ingen i regjeringen argumentert for å nekte Resett å publisere sitt innhold og sine synspunkter. Måten annonser formidles på i dag – med automatisert kjøp og salg av digital annonseplass – gjør imidlertid at annonsører ofte ikke vil være klar over hvor annonsene havner, og hvilke aktører og synspunkter deres produkter og tjenester dermed blir assosiert med. Det å støtte andres ytringer, økonomisk eller på andre måter, er også en måte å delta i det offentlige ordskiftet på. Men dette forutsetter at man har et bevisst forhold til hvilke ytringer man fremmer og hvilke aktører man støtter. Jeg mener at større bevissthet om hvor annonsekronene havner, utelukkende vil være en fordel for det demokratiske ordskiftet.

Grunnloven
Innenfor rammene av ytringsfriheten, slik den er vernet i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon, legger lovverket begrensninger på hvilke ytringer som lovlig kan fremmes. Om disse grensene er brutt i et konkret tilfelle er et spørsmål for politi og domstoler.

Les også: Er boikottaksjonene mot Resett lovlige?

Ytringsfrihet innebærer likevel ikke at politikere er avskåret fra å kritisere eller imøtegå ytringer vi mener er uriktige eller uakseptable, selv om ytringene ligger innenfor lovens rammer. En slik forståelse av ytringsfriheten ville i praksis undergrave muligheten for en åpen politisk debatt i samfunnet.

Kampanjer
Samtidig er det klart at man bør være forsiktig med å gå inn på noe som kan framstå som kampanjer for å hindre eller svekke mulighetene for å komme til orde med kritikk eller dissenterende synspunkter i offentligheten. Denne balansegangen kan noen ganger være vanskelig, og er noe det er viktig å ha et bevisst forhold til.

Representanter for politiske myndigheter, det være seg statsråder, statssekretærer eller stortingsrepresentanter, har etter mitt syn ett særlig ansvar for å legge til rette for et demokratisk og åpent ordskifte. De kan selvfølgelig ha meninger om journalistikk, men det ville etter mitt syn være uheldig dersom de for eksempel boikotter seriøse aviser gjennom å nekte å la seg intervjue.»

– Grande er ikke habil

Redaktør Helge Lurås sier i en kommentar at kulturministerens svar tilsier at hun støtter Sveinung Rotevatns henstilling til annonsører om å boikotte Resett.

– Hun skriver her at «større bevissthet om hvor annonsekronene havner, utelukkende vil være en fordel for det demokratiske ordskiftet», og klarere kan hun vel ikke støtte sin egen partifelle og regjeringskollega, sier Lurås.

Han synes også det er spesielt at en statsråd med ansvar for mediepolitikken gir seg selv mandat til å definere hva som er seriøse og ikke-seriøse aviser. Lurås viser til at hun mener det er uheldig om politikere boikotter det hun definerer som «seriøse aviser» – noe som åpenbart er et stikk til Amundsens boikott av Itromsø, mens hun selv har nektet å uttale seg til Resett fordi det ikke skulle være et seriøst medium.

– At Grande har ansvar for mediepolitikken etter måten hun har nektet å kommentere Åker-saken på, sier det meste om hvor lite habil hun er i slike spørsmål, avslutter Lurås.

annonse

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon