Satire er vanskelig nok i seg selv å skrive. Det kreves ganske mye av skribenten for å gjøre satiren god. Men å skrive satire om islam, ramadan eller muslimer, ja det er nesten umulig.
Undertegnede har forsøkt med det resultat at jeg ikke bare får kritikk fra de som omfavner denne ideologien, men sågar fra de som er kritiske til den.
«Dette gagner ikke debatten», «du driver med hets og mobbing», «dette kommer fra et mørkt sted», «dette er laget av en bitter mann». Alle disse kommentarene kommer fra islam-kritikere til mitt riktignok amatørmessige forsøk på å lage satire om ramadan, muslimer og islam. Det var kommentarer som var enda verre også, og kom sågar enda nærmere «hjemmefra».
La oss slå et par ting klinkende klart først: Til de som snakker om debatt – det finnes ingen debatt, bare steile og rake motsetninger som hver for seg hardnakket hevder og krever at de har rett. Det er det første. Det andre er det politisk korrekte selvbildet som selv kritikere av innvandringspolitikken Norge har drevet med i mange år, ikke klarer å la ligge. Å spøke med muslimer gjør man bare ikke.
Det er jo slik en sårbar gruppe dette. Muslimene. De teller jo bare nesten 2 milliarder mennesker. De av dem som flykter fra islams kalde og klamme grep til andre land, fortsetter der sin tilbedelse av denne politiske ideologien forkledd som religion. Landets etniske innbyggere blir bedt om å holde kjeft og oppføre seg ovenfor denne stakkars utsatte minoritetsgruppen.
Så lenge det fortsatt er lov å kritisere en slik oppførsel av en gruppe mennesker som har blitt mottatt med åpne hender og en pengesekk i gave, så fortsetter jeg. Den dagen det blir forbudt, slutter jeg. Ikke før.
Det er så fortvilet å se den hyklerske oppførselen til politikere og hjernevaskede innbyggere i vestlige land. I lille Norge tror vi at vi er verdensmestere alle mann. Vi skal redde kloden. Vi skal være de mest demokratiske og inkluderende hvor alle i hele verden skal ha rettigheter i Norge uavhengig av om du kommer fra langtvekkistan eller Skjervøy. Se bare på deg selv. Du mener du har rett ikke sant? Dine meninger er de eneste riktige og alle andre er bare idioter.
I Norge har vi journalister som oppfatter seg selv som de eneste som kan drive med god gammeldags gravende journalistikk, eller advokater som sittende på sin pidestall ser ned på alminnelige mennesker med en annen mening enn dem selv og offentlig betegner dem som kloakkrotter. Vi har politikere som fordømmer folk for alt fra meninger til forbrytelser mens de selv er de største forbryterne. Vi har en sosialist-gruppering i befolkningen som ønsker ytringsfrihet, demokrati og likhet for alle – på deres egne betingelser selvsagt.
Vi har sviktet våre forfedre som har gitt oss landet. En gang var vi vikinger, erobrere, oppdagere og handelsreisende. Nå er vi en gjeng med feige vrikkesklier, homser og feminiserte menn. En helt håpløs utvikling spør du meg. Men det er det selvfølgelig ingen som gjør. Jeg er jo bare en vanlig mann. Ja ikke engang det. Med mine meninger er jeg en utstøtt. Jeg er det som man før i tiden ville ha funnet på fattighus. En uten stemmerett. En som de fornemme og velstående ikke engang ville møte på gata. En som krenker andre kun ved mitt nærvær.
Men jeg ønsker ikke å innta noen offerrolle her. Kanskje er det jeg som tar feil? Muligheten er der. Muslimer har kommet for å bli i Norge og Europa. Det er helt umulig å gjøre som enkelte mener – sende dem «hjem» igjen. De som er født i Norge. De er nordmenn. De kan ikke sendes noen steder. De som ikke vil la seg integrere. De ønsker å være muslimer selv om de rømte fra det styresettet islam står for. Vi kan ikke nekte dem det. Der står saken.
Hva gjør vi?
Om noen år er ikke dette lenger en aktuell problemstilling. Det man blir påtvunget blir etterhvert en naturlig del av ens liv. Det er kun snakk om tid. Jeg er klar over dette. Det er derfor jeg hever min røst mens jeg kan. Når det ikke lenger er mulig vil det heller ikke lenger føles som et behov.
Sosiale medier har begynt. MSM har alltid vært slik. Sensur av meninger og politisk korrekt Indoktrinering. Snart må alle tenke likt. Eksperimentet med å gi vanlige folk en meningsplattform mislyktes. De mente jo noe annet enn hva de skulle mene.
Det er rasistisk i dag å kritisere muslimer og deres syke religion. Det er hatefulle ytringer. Det er det samme som å si at man ønsker å bli utstøtt. Du er en faktafornekter om du ikke er med på klimahysteriet. Hvis man ikke svelger alt rått så er man dum, nærmest rar.
Vel, jeg har en melding til dere som mener dette: Det driter jeg i!
Jeg har ikke tenkt å gå igjennom livet som en hykler. Jeg vil leve livet mens jeg har det. Si det jeg mener. Være sammen med og bruke tid på de jeg føler jeg har utbytte av samvær med.
Til alle dere andre ønsker jeg alt det beste og lykke til i livet.