I dag er det 74 år siden frigjøringsdagen i 1945. Dagen som for alltid vil stå som en av de beste i norsk historie. Norge var atter en gang et fritt land.
Det er ikke så mange som er i live nå, som husker den dagen, men noen er det jo. Imidlertid er de som kjempet for fedrelandet, for at du og jeg kan leve i et fritt og demokratisk land i dag, borte. Det er svært viktig at vi ikke glemmer dem. Alle som gav sine liv i kampen mot nazismens klamme klør. De var ekte patrioter. Gode nordmenn.
I de årene hvor Norge var underlagt Tyskland og vi hadde en regjering ledet av landsforræderen Vidkun Quisling, var livet veldig annerledes enn hva det er i dag. Ipad og grandiosa som dagens unge tar for gitt, var så langt fra den virkeligheten de unge den gang hadde tilgjengelig. Det fantes de som hadde radio. Det var en sjanse å ta, siden tyskerne ikke ville at nordmenn skulle lytte til sendingene fra London og at kongen og regjeringen oppfordret til å yte motstand mot tyskerne. Det var ingen pizza å få den gangen, mange fikk nøye seg med barkebrød.
De menn og kvinner som den gang satte alt inn på å kjempe mot okkupasjonsmakten, gjorde det av kjærlighet til nasjonen. Nasjonalisme var den gang noe positivt og en nasjonalist var det samme som å være en god nordmann – en hedersmann. Landssvikere var det nok av. Etter krigen ble over 90 000 siktet, 46 085 ble straffet og 30 fikk dødsstraff.
- mai ble mulig fordi verden sto samlet mot en farlig ideologi som truet med å sette mennesker i bås. De som ikke ble sett på som gode nok som feks utviklingshemmede, homofile og jøder, ble satt i konsentrasjonsleire. Alle som ikke var slik nazistene ville at de skulle være, ble sett på som fienden. Ytringsfrihet og menneskerettigheter var noe som de satte premissene for. Var du enig i deres ideologi, så var du inne i varmen. Uenig, og du skulle utryddes.
Vi må lære av historien. Hvis ikke har den en lei tendens til å gjenta seg. Farlige ideologier må forbys og ytringsfrihet og demokrati er selve bærebjelkene i et samfunn hvor likhet og rettferdighet får råde. La oss sørge for at dagens ungdom ikke vokser opp og gjør den samme feilen som ble gjort den gang. Advarslene lå i luften den gang også, men ingen tok noen notis av det. Selv om vi fikk hjelp av Storbritannia, Frankrike og Polen, så var det hele over på 2 måneder. Norge kapitulerte.
I dag er en dag for glede. For frihet, men også for ettertanke. Store som små, unge som eldre, politisk uenighet eller etnisk opprinnelse – i dag er vi ett folk, en nasjon. Det er frigjøringsdag.
Gratulerer med dagen alle sammen!