– Det er ennå ikke for sent til å stoppe dette, slo Norges Pelsdyralslag fast da Stortinget holdt høring om lovforslaget som skal forby pelsdyrnæringen.
– Aldri før er det laget lover som har til hensikt å forby én enkelt lønnsom næring, og dette forslaget er basert på føleri og er et resultat av et maktspill i lukkede rom. Taperne er over 200 norske familier som senest i 2017 ble lovet en bærekraftig framtid, sier leder Bertran Trane Skadsem i Norges Pelsdyralslag.
Onsdag var det duket for åpen høring i næringskomiteen om regjeringens omstridte forslag til hvordan man skal legge ned pelsdyrnæringen. Der tas det til orde for å forby pelsdyrhold umiddelbart, men med en avviklingsperiode fram til 1. februar 2025 for dem som driver med oppdrett av pelsdyr i dag.
– Lovforslaget er svakt utredet, og basert på utdaterte rettslige prinsipper. Tallgrunnlaget for kompensasjonsordningen er for dårlig, og slik den er foreslått i dag vil pelsdyrbønder sitte i dyp og livslang gjeld, sa Skadsem under høringen.
– Alt dette basert på et spill, der politikerne ofrer bønder og prinsipper for makt. Bare dere som sitter i denne sal kan gjøre opp for denne uretten, fortsatte han, i en henvendelse til politikerne i næringskomiteen.
Venstre-gjennomslag
Også internt i regjeringen er det motstand mot å forby pelsdyroppdrett. Både Frp, Høyre og KrF vil beholde næringen, men Venstre fikk gjennomslag for pelsdyrstans både i Jeløya-plattformen og Granavolden-plattformen.
Dermed er det opp til landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) å jobbe videre med forslaget, selv om hun kommer fra Norges største pelsdyrfylke og representerer et parti som ønsker å beholde næringen.
Uenigheten ble tydelig under høringen, der Morten Ørsal Johansen (Frp) kalte det «en tvilsom ære» å være saksordfører i denne saken.
Krever full erstatning
Dersom de ikke får innfridd kravet om å stanse forbudet, er pelsdyrbøndenes sekundære krav full erstatning for tapene de påføres gjennom å bli tvunget til å legge ned.
Basert på skriftlige høringsinnspill la regjeringen tidligere i år fram en ny proposisjon om forbud mot pelsdyrhold, der kompensasjonsordningen var forbedret sammenlignet med det opprinnelige forslaget.
Blant annet skal det tas individuelle hensyn i vurderingen av kompensasjon, og rammen for omstillingspakken, altså midlene bøndene får til å omstille seg til annen virksomhet, var økt fra 50 til 100 millioner kroner.
Skadsem mener forslaget er like dårlig som det regjeringen la fram tidligere.
Vil ha raskere avvikling
Også leder Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge uttrykker bekymring for pelsdyrbøndenes framtid etter forbudet, selv om hun mener det er på høy tid at næringen avvikles.
– Det er en klar sammenheng mellom bønders bekymringer rundt egen økonomi og depresjon. Hvis ikke bøndene blir ivaretatt når vi snakker om dyrevelferd, blir det også vanskelig for oss, sa Roaldset under høringen.
Dyrebeskyttelsen mener en raskere avvikling vil føre til bedre forutsigbarhet for dem som er igjen i næringen.
– Både dyrenes og menneskenes velferd må ivaretas oppi dette, sa hun.