EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har gått inn for klimanøytralitet innen 2050. Men flere av EUs medlemsland, deriblant Tyskland, stritter imot. Foto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix
annonse
annonse

Klima seiler opp som en av de vanskeligste sakene når europeiske ledere skal legge planen for EUs framtid.

Når stats- og regjeringssjefene i EU samles til toppmøte i den rumenske byen Sibiu torsdag, er det strategien for de kommende fem årene som er tema.

Det er en diskusjon som kan sprike i mange retninger, og der samtlige ledere kan ventes å ha med seg nasjonale kjæledegger de gjerne vil dulle med.

annonse

Men noen saker kommer de ikke unna. Og klima er én av dem.

– Det kommer mer og mer, sier en sentralt plassert EU-kilde til NTB.

Skal vedta nye mål

I forkant av toppmøtet har EUs president Donald Tusk lagt fram et grovutkast til den nye strategiplanen. Der er klima, bærekraft og grønn energi en av hovedstolpene.

annonse

Men inntil videre er det kun snakk om en vag skisse i stikkordsform, og i realiteten går splittelsen dypt om hvilken linje EU skal legge seg på.

EU er nemlig midt inne i en prosess der klimamålene skal opp til ny vurdering.

Samtidig har presset økt nedenfra etter en vår der hundretusener har skolestreiket for klimaet og protestene har spredt seg fra land til land.

Mobilisering

Miljøbevegelsen mener EU ikke har noe annet valg enn å lytte.

– Den nye protestbølgen og en mobilisering uten sidestykke i alle deler av økonomien tvinger europeiske ledere til endelig å innse at det trengs handling umiddelbart for å bekjempe klimakrisen, sier Wendel Trio, direktør i paraplyorganisasjonen CAN Europe.

Det samme er budskapet i et felles innspill til toppmøtet fra Belgia, Danmark, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige.

annonse

De mener EU er nødt til å svare på protestene, og går nå inn for å gjøre klima til en hjørnestein i strategiplanen for de neste fem årene.

Anbefalinger

De åtte medlemslandene gir samtidig full støtte til anbefalingene som Kommisjonen har kommet med i diskusjonene om EUs klimamål. Det innebærer blant annet:

* en skjerping av klimamålet for 2030

* et mål om klimanøytralitet i EU innen 2050

* og øremerking av 25 prosent av midlene i EUs neste langtidsbudsjett til klimatiltak

Andre medlemsland holder derimot kraftig igjen. Det inkluderer østlige medlemsland som Polen, som er sterkt avhengige av kullkraft, men også EU-tungvektere som Tyskland.

Deres frykt er at et mål om klimanøytralitet innen 2050 vil ramme europeisk industri for hardt.

Håper på snarlig vedtak

Det er ikke planlagt noe vedtak i saken i Sibiu. I stedet vil diskusjonene fortsette i månedene som kommer.

Pådrivernes håp er at det skal la seg gjøre å lande saken i løpet av sommeren, slik at EU kan ha det nye klimamålet klart når FNs generalsekretær António Guterres holder sitt ekstraordinære klimatoppmøte i slutten av september. Det vil sende et viktig signal om europeisk lederskap, mener de.

Men diplomater frykter at dragkampen kan trekke ut. I verste fall kommer svaret først i 2020.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon