– Jeg mener det er hårreisende at vi har en justisminister som ikke står opp for grunnleggende rettssikkerhet, sier Sigbjørn Gjelsvik (SP).
I forrige uke stilte stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (SP) spørsmål til statsråden om hva regjeringen akter å gjøre for å sikre at alle får utført grunnleggende betalingstjenester i Norge.
I sitt svar unngår justisminister Jøran Kallmyr å ta stilling til om det Vipps gjorde var galt eller ikke.
«Departementet har ikke kompetanse til å avgjøre om det foreligger saklig grunn eller ikke», heter det i svaret fra Kallmyr.
Svaret fra justisminister Jøran Kallmyr skuffer, mener Senterpartiet.
Formaliteter
I svaret på spørsmålet viser Kallmyr til formaliteter, og går ikke inn på selve substansen i spørsmålet, mener Gjelsvik.
– Det er skuffende at regjeringen ikke er opptatt av å sikre innbyggernes rett til grunnleggende tjenester som betalingstjenester, men kvitterer ut spørsmålet mitt med et skuldertrekk, sier Sp-politikeren i en pressemelding.
– Jeg forutsetter imidlertid at bransjen nå har fått med seg at Senterpartiet er en varm
forsvarer av borgernes grunnleggende rettigheter, og at vi vil ta nødvendige grep om den
såkalte kontraheringsplikten angripes igjen, legger han til.
Spørsmålet som Gjelsvik sendte 30. april, kom som et resultat av at Resett ble stengt ute fra Vipps samme da, og at Vipps da selv hevdet at man rent rutinemessig stenger ute
brukersteder som bryter deres vilkår eller misbruker deres merkevare.
«Er dette tilfelle, og hva gjør statsråden for å stoppe denne praksisen?» spurte Gjelsvik statsråden.
Les også: Senterpartiet ber Siv Jensen svare om vipps-boikott av Resett
I strid
Gjelsvik viste til at en slik praksis i så fall er i strid med lovgivers intensjon og påpekte at
«enhver innbygger, bedrift og organisasjon skal være trygg på at man ikke vilkårlig blir nektet ogrunnleggende tjenester i Norge, herunder banktjenester som Vipps. I henhold til
finansavtaleloven § 14 kan ikke en finansinstitusjon uten saklig grunn avslå å utføre
betalingstjenester».
«I forarbeidene er det lagt til grunn at begrepet «saklig grunn» må tolkes meget strengt og være relatert til risiko ved å utføre selve tjenesten. Samtidig går det tydelig frem at alle andre tiltak må prøves først. Likevel kan det synes som om Vipps har en praksis der det tvert imot er nekting av å utføre tjenesten som blir gjort før alle andre tiltak – og der dette tiltaket blir gjennomført selv der det ikke er noen risiko ved å utføre selve tjenesten,» anførte Gjelsvik.
– At man skal nekte grunnleggende betalingstjenester ved å vise til brukervilkår eller misbruk av merkevare er absurd og grotesk og langt utenfor det som er akseptabelt, sier Gjelsvik nå.
Sterke ord
Han mener det er på sin plass å bruke sterke ord.
– Dette er alvorlig og noe man absolutt bør snakke i store bokstaver om, sier Gjelsvik.
– Det handler om mine og dine helt grunnleggende borgerrettigheter.
– I dagens samfunn blir man fullstendig hjelpesløs om man ikke får tilgang til grunnleggende banktjenester, påpeker Gjelsvik, som ikke nøler med å kalle slik tjenestenekt et potensielt overgrep mot den enkelte innbygger.
– I en rettsstat er det et grunnleggende prinsipp at man skal dømmes av likemenn, og det skal være muligheter til å forsvare seg, anke og få bevis vurdert av en nøytral part, fortsetter Gjelsvik.
– Når ansiktsløse personer hos Vipps uten å måtte fremlegge bevis eller påvise lovbrudd fratar noen muligheten til å utføre en grunnleggende tjeneste etter eget skjønn, er dette omtrent så langt fra rettsstatens prinsipper man kan komme, sier Gjelsvik.
– Man får det som i praksis er en svært streng straff idømt av et organ som er svært langt unna å tilby noe som så mye som minner om rettssikkerhet, sier Gjelsvik.
– Når vi vet at det å bli fratatt muligheten til grunnleggende betalingstjenester kan være
betydelig mer alvorlig for et individ enn mange typer straff en domstol kan idømme, tror jeg folk flest nesten uavhengig av politisk overbevisning vil være enig med meg i at vi ikke kan ha det slik at Vipps kan stenge ute noen fra tjenestene sine uten videre, sier Gjelsvik.
Skarp kritikk
Han retter skarp kritikk mot justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr (Frp).
– Jeg skjønner at det kan være vanskelig for mange å se det prinsipielle i dette umiddelbart, men at statsråden ikke står opp for rettsstatsprinsippene her, finner jeg uakseptabelt, sier Gjelsvik.
– Skal man nekte noen en betalingstjeneste må det være på bakgrunn av at selve utføringen av den aktuelle betalingen bidrar direkte til ulovligheter eller innebærer stor risiko for å bidra til ulovligheter og etter at man har uttømt alle andre muligheter enn å nekte selve tjenesten, poengterer Gjelsvik og viser til loven.
– Brudd på brukervilkår eller misbruk av logo kan ikke i seg selv være grunnlag for nekting av en betalingstjeneste, slår Gjelsvik uttrykkelig fast. Om Vipps føler seg utsatt for merkevaremisbruk, må de i stedet ta parten de mener har misbrukt merkevaren sin til retten, sier Gjelsvik.
– Jeg mener det er hårreisende at vi har en justisminister som ikke står opp for grunnleggende rettssikkerhet, sier Gjelsvik.
– Jøran Kallmyr bør tenke seg nøye og grundig om. Vi kan ikke ha en justisminister som ikke tørr å stå opp for helt grunnleggende rettsstatsprinsipper, sier Gjelsvik.