Det viser tall fra Nav. Ved utgangen av mars 2019 var det i alt 343.400 mottakere av uføretrygd. Det er en økning på 1,2 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor.
Andelen uføre var på 10,1 prosent av befolkningen i alderen 18–67 år. Det utgjør en økning på 0,1 prosentpoeng siden forrige kvartal og 0,4 prosentpoeng på ett år.
Økningen må sees i sammenheng med at det i fjor og hittil i år har vært en nedgang i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP).
– Mange av disse hadde rett på uføretrygd. Over 70 prosent av de nye uføre i første kvartal mottok tidligere AAP, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i Nav.
Sammenlignet med for ett år siden har 18-19-åringene samme uføreandel, men blant dem mellom 20 og 59 år har andelen økt. I aldersgruppen over 60 år gikk andelen ned.
Det var flest uføre i prosent av befolkningen i fylkene Østfold (14,8 prosent), Aust-Agder (14,3) og Hedmark (13,7). Færrest var det i Oslo (5,7 prosent) og Akershus (7,3).
Forskjellene minker imidlertid betydelig når det korrigeres for ulik alderssammensetning i fylkene.
Sammenlignet med i fjor har det vært en økning i andelen uføre i alle fylker. I Telemark og Nordland økte den aldersstandardiserte uføreandelen med 0,6 prosentpoeng.
Det er store kjønnsforskjeller i arbeidsdeltakelsen blant de uføre.
I gjennomsnitt var 20,7 prosent av uføretrygdede kvinner registrert med et arbeidsforhold, mens den tilsvarende andelen for menn var 14,5 prosent.
Dette henger sammen med at det er flere kvinner med gradert uføretrygd, og denne gruppen jobber mer enn uføretrygdede med full ytelse.
Tallene viser at unge uføre har en vesentlig lavere tilknytning til arbeidslivet enn eldre, og de jobber i mindre grad enn eldre uføretrygdede.
Dette henger særlig sammen med at uføregraden til de yngste er vesentlig høyere og indikerer en vanskeligere helsesituasjon.
Arbeidsdeltakelsen til de uføretrygdede øker med alderen, men andelen faller etter 60 år.