Illustrasjonsbilde. Foto: Are Føli / NTB scanpix
annonse

Klimaet er det perfekte alibi for å tvangsinnføre et autoritært system som tar kontroll over all informasjon og forbyr avvikende partier og organisasjoner.

For å redde kloden fra undergang er det moralsk og etisk akseptabelt å sette demokratiet på pause, et uttrykk som går igjen. Slik kan man også straffe og bringe til taushet folk som ikke vet sitt eget beste og som motarbeider og motsetter seg en global redningsaksjon godkjent av overnasjonale FN og EU. Jeg er absolutt ikke alene om å ha disse tankene, som mange sikkert vil stemple som konspiratoriske.

Ingemar Nordin, forfatter og professor emeritus ved «Institution för kultur och kommunikation» (IKK) ved Linköpings universitet stilte nylig spørsmålet fra nettstedet Klimaopplysningen Stockholmsinitiativet (14.04.2019): «Klimatisk nødsituasjon – hva er det?» Jo, det henvises selvsagt til IPCCs seneste alarmistiske rapport der det påstås at vi har kun 12 år på oss innen klimakatastrofen rammer kloden når den globale temperaturen overstiger 1,5 grader regnet fra førindustriell tid.

annonse

Klimamobiliseringen er i gang

Tilbake i 2016 tok venstreekstremister i Australia initiativet til et globalt opprør mot den slappe klimapolitikken i Vesten.Her ble det lagt vekt på kravet om at regjeringer skulle kunne innføre en offentlig krisesituasjon, og la en slik unntakssituasjon vare så lenge det var behov.

En «klimamobilisering» som det nå ropes på fra alle kanter er et perfekt påskudd for å møte det som beskrives som en eksistensiell trussel mot kloden med utradisjonelle metoder. Fra Australia har bevegelsen spredd seg til viktige byer over hele den vestlige verden. Se bare på London.

Det britiske parlamentet erklærte nylig at nasjonen befant seg i en klima- og miljømessig nødsituasjon. Et «Tipping Point» var passert, hvor klimakrisens dødbringende alvor fremstilles som akutt. Igjen er det de venstreekstreme som regisserer. Etter massivt press fra Labour ble Storbritannia det første landet i verden til å erklære miljø- og klimakrise. Ellers sindige britiske politikere var på defensiven og ga etter for presset.

Vi står overfor reaksjoner fra sinte og fanatiske demonstranter, dommedagsprofeter  og nyreligiøse klimapolitikere som i språkbruk minner om en krigsmobilisering. En situasjon som ikke beherskes i den demokratiske prosessen, derfor søkes autoritære løsninger. Den britiske forfatteren og Cambridge-professoren David Runciman beskriver dette kyniske spillet glimrende i sin bok «How democracy ends» –  om hvordan autoritære ledere undergraver grunnleggende demokratiske verdier for å oppnå makt, rikdom og posisjoner.

Les også: Reisebrev 5. Husk, vi er alle mennesker

annonse

Kostnadene som ødelegger vårt velferdssystem

Ingemar Nordin kommenterer også kostnadene for verdensøkonomien som noen har beregnet til 2,4 billioner US dollar per år for å redusere CO2 utslippet med 45% til 2030 og med 80-100% til 2050. Dette er kostnader bare for investeringer i omstilling av energiproduksjon. Dertil kommer alt det andre som transport, industriomstillinger, jordbruk osv. Ikke noe er sagt fra politisk hold om hvilke kostnader disse investeringene innebærer i form av tapte arbeidsplasser og velferd.

Flere beregner kostnadene

Björn Lomborg, professor ved Copenhagen Business School og tidligere direktør ved «Institut for Miljøvurdering» i København, har spesialisert seg på å lage nytte-kostnads analyser av klimapolitiske forslag og går ut fra en beregning for et enda høyere beløp, 3,3 billioner US dollar per år, som er mer enn dobbelt så mye som EU-regjeringene i dag bruker på helse, utdannelse, bosteder, miljø, politi og forsvar med mer sammenlagt.

Han konkluderer med at denne politikken kommer til å gjøre EU 24 prosent fattigere allerede år 2050. Sveriges fattigpensjonister blir en enda større samfunnsgruppe og mange vil se oppsparte midler forsvinner.

Les også: Eksklusivt: FN og nettverkene som kjemper mot «hatprat»

Klimadiktaturets forsvarere

Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved Handelshøgskolen BI i Oslo er i følge «Svenska Dagbladet» en tilhenger av «klimadiktatur». I likhet med andre «klimaeksperter» ser han det kinesiske diktaturet som et forbilde. – Demokratiet må pauses for å løse klimakrisen og et elitestyre er bedre enn et demokrati. I hvert fall hvis verden skal lykkes med å løse den akutte klimakrisen, mener Randers.

Klimaet tar mer og mer av oppmerksomheten i valgkampen til europaparlamentsvalget.

Sveriges Radio rapporterer at Socialdemokraterne, Centern og Vänsterpartiet ønsker å tvinge EU-parlamentet til å vedta en klimatisk nødsituasjon eller klimatisk unntakstilstand, med bindende krav om grønn omstilling og en juridisk bindende klimalov i EU.

Dette kan på kort sikt føre til etablering av en ny klimaunion i EU-parlamentet som åpner for en autoritær og tilnærmet diktatorisk  løsning for hele Europa. Helt etter Merkels og Macrons oppskrift.

Diktatur i EU-regi kan snikinnføres

«Dagens Nyheter» har flere ganger advart mot at 1930-tallet er på vei tilbake. Skribenten og tidligere utenrikskorrespondent for avisen, Christian Palme, spør seg også om vi nærmer oss et klimadiktatur og minner i en artikkel på nettstedet «Det gode samhället» om Nasjonalsosialistenes fullmaktslov i Tyskland fra 1933, kalt «Loven for å avhjelpe folkets og rikets nød» (Gesetz zur Behebung der Not von Volk und Reich). Loven som ble vedtatt av Riksdagen i 1933 og signert av president von Hindenburg, gjorde det mulig for Adolf Hitler og Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti (NSDAP) å komme til makten på lovlig vis, og med diktatoriske fullmakter.

 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.