Hvordan kan ussel fattigdom gå hånd i hånd med prangende hyperluksus?
I den samme «familien»?
Hvordan kan det største «kommunistiske» og totalitære regimet på kloden også romme ekstrem kapitalisme på sitt mest luksuriøse? Slik som de mange eksklusive skyskraperne i Hong Kong fremviser?
Med ett skjønte jeg hvorfor vi lærte at handel er den viktigste aktiviteten for ethvert «utviklet» samfunn.
Les også: Olje Olesen skal på tur til Kina – reisebrev 1
Og så, på flyet hjem fra Kina, innså jeg at det var dette jeg var med på. Varen jeg solgte var oljen i Nordsjøen. Tjenesten jeg kjøpte var en flytur og et opphold i Kina.
Og jeg måtte repetere for meg selv:
-Kina er et kjempestort land
-at Kina hadde vært et keiserrike
-at Hong Kong og andre områder av Kina var blitt kolonisert av vestlige stater fra 1800-tallet
-at Kina var blitt en kommuniststat på 1900-tallet
-at alle de vestlige koloniene i Kina var blitt tilbakeført til Kinas kontroll, unntatt Taiwan.
Les også: Reisebrev 2: Olje Olesen lander i Peking
Det jeg ikke visste var
Hva de styrende myndigheter gjør for å kunne fordele rikdommene i Hong Kong i større grad på hele riket. Hvordan de forsøker å få folk i arbeid i det fattige landsens Kina.
Og jeg måtte spørre: Hvordan forholder hver enkelt kineser seg til de reglene og den disiplinen lederne står for? Mener den enkelte kineser at Hong Kongs rikdom er godt for landet? Forstår de kinesiske Hong Kong-kapitalister hvilken betydning de har for Kina totalt?
Les også: Reisebrev 3: Så hvorfor reiste jeg til Kina?
Men selskapsreisen fra Norge var lagt opp til at vi skulle se de spektakulære tingene som observerende, velstående vestlige turister liker å se. Ikke hva den enkelte kineser måtte mene.
Overklassen
På turen var jeg en del av den rike overklassen. Som med spesielt engasjement observerte det mest vestlige og det mest kapital-sterke området av Kina. Etter å ha sett de mer fattige områdene i nord.
Der leilighetene står og venter på ny lavt betalt arbeidskraft.
Kan det tenkes at Kina er med på å utforme en ny politisk tidsalder? Der lederne skjønner at de må bruke økonomiske tyngdepunkter for å styrke økonomien for de store massene, som bygger landet, og ikke for å bygge opp noen få oligarker?
Kan det også bety at verden ellers må tenke nytt når det gjelder forholdet mellom styring og bruk av kapital, og levevilkårene for folk flest?
Les også: Reisebrev 4: Kina har hatt en toalettrevolusjon
Representanter fra vesten
Jeg lovet å fortelle om hvordan mine 20 medreisende forholdt seg til det vi opplevde. De var altså i prinsippet velstående representanter fra vesten. Og syntes nok rikdommene i de tidligere koloniserte områdene av Kina var fascinerende. Selv om beboerne mellom skyskraperne var mer enn 90 % kinesere, og de fleste av dem vanlige arbeidsfolk.
Kan det tenkes at slike internasjonale turistreiser i fremtiden i større grad vil fokusere på vanlige folks liv? Og hvordan landets politikk påvirker dem? Ville det vært riktigere for mellomfolkelig forståelse?