Kampen for ytringsfriheten har pågått opp gjennom historien. Lover er blitt vedtatt, kriger er blitt utkjempet, og liv er gått tapt p.g.a retten til offentlig å gi uttrykk for sin mening, en kamp som fortsatt pågår mange steder.
Holdningene til ytringsfrihet overfor befolkningen har opp gjennom tidene svingt som en kjempestor pendel. Noen ganger er denne friheten blitt betraktet som et privilegium som folk har rett til å benytte seg av.Til andre tider er den blitt betraktet som et problem som myndigheter og religiøse trossamfunn må gjøre noe med.
I keiseren Tiberius regjeringstid (14 – 37 e.Kr.) ble det ikke vist noen form for toleranse overfor dem som snakket rett ut om myndighetenes politikk, men det var slett ikke bare Roma som var i mot ytringsfrihet! Det var på denne tid jødiske ledere tvang Pontius Pilatus til å få tatt livet av Jesus p.g.a hans forkynnelse (de beskyldte ham for blasfemi) og de gav også hans apostler streng befaling om å slutte å forkynne. Disse ville heller dø, for apostlene svarte modig: – Vi må adlyde Gud mer enn mennesker. (Ap. gjerninger 5:29)
Mange av Jesu etterfølgere har også i vårt århundre (og forrige) inntatt det samme standpunkt når de har fått sin religiøse frihet kneblet og forbudt, noe en nå kan se eksempelvis i Russland når det gjelder Jehovas Vitner. Årsak? Falske anklager som Den russisk-ortodokse kirke i første rekke er hjernen bak. Det later til de har glemt at den var fullstendig kneblet under Sovjettiden. Men Den europeiske menneskerettighetsdomstolen tar også denne saken.
Praktisk talt til alle tider i historien er de borgerlige rettigheter som myndighetene har garantert, gang på gang på en vilkårlig måte blitt endret eller trukket tilbake, noe som har ført til en stadig kamp for ytringsfriheten.
I det 17., 18. og 19. århundret lot ledende historiske skikkelser sin røst høre til fordel for ytringsfriheten, f.eks. den engelske filosofen John Stuart Mill som i 1859 utgav sitte essay On Liberty, og som er blitt betraktet som en av de fremste erklæringer til forsvar for ytringsfriheten. Uansett er den aldri sikret. Myndighetene i et land (som f.eks Norge) skryter kanskje av den frihet de gir folket, men den kan lett gå tapt ved et regjeringsskifte eller i rettssaker.
Altfor mange i verden lider i dag p.g.a at ytringsfriheten blir undertrykt, religioner spiller en betydelig rolle her.
Når dette er sagt bør det også nevnes et annet problem som ikke minst domstolene kjemper mot.
Ytringsfriheten blir misbrukt
Det som tidligere ikke ble sett på med blide øyne, og som ble forbudt av ansvarlige for radio/TV – programmer og av sensorer – et vulgært språk og pornografiske scener – er nå helt vanlig i mange land – ikke minst her i Skandinavia. Det blir akseptert under foregivende at det kommer inn under ytringsfriheten!
Internett med bl.a porno gjennomsyrer hele samfunnet, og har gjort det i mange år! Forskning har for lengst funnet ut at å se voldelig sex m.m. representerer «en opplagt reell fare» for å sitere en jusprofessor som var ekspert i juridiske spørsmål i tilknytning til pornografi.
Et annet ganske så betent fenomen er falske nyheter! Det er jo egentlig ikke noe nytt, for verdens eldste oppfinnelse LØGNEN er flere tusen år gammel. (Joh.ev.8:44)
Man bruker sin ytringsfrihet til å komme med ærekrenkende uttalelser om andre eller offentliggjør falske opplysninger som setter andres liv og helse i fare! Det er sogar opprettet nettsteder med tanke på bare å skulle ydmyke, trakassere andre.