Illustrasjonsbilde. REUTERS/Ints Kalnins/File Foto

Chang Frick er svensk journalist i Nyheter i Dag, en nettavis som tar opp betente spørsmål om alt fra innvandring til den skammelige behandlingen av eldre i vårt naboland.

Han møtte nylig redaksjonssjef Lars Akerhaug i Resett til en samtale om polariseringen som foregår både i Sverige og Norge.

Chang Frick er journalist i Nyheter i Dag. Foto: Privat

Lars Akerhaug: Fortell kort, hvordan startet ditt politiske engasjement?

Chang Frick: Jeg var aktive i MUF, Moderaternas Ungdomsforbund som tilsvarer Høyre i Norge. Før valget i 2010 hadde vi en diskusjon om innvandring, det fantes bare en tillat linje, man var for multikultur. Samtidig var de redde for at Sverigedemokratene , dette lille, lille partiet, skulle ta seg inn i riksdagen.

Lars Akerhaug: Man anså Sverigedemokratene nesten som nazister på den tiden?

Chang Frick: Nei, de ble mer sett på som Rednecks. Ja, det var noen som kunne kle seg  i naziarmbånd, men man så på de mer som punkere, ikke en trussel, men som galninger og ikke så harmløse. Men så begynte de å vokse.

– På den tiden hadde jeg mye kontakt med mennesker fra Irak. De beskrev problem som også Sverigedemokratene snakket om, med litt andre ord, men det var noe som ikke fungerte. Jeg prøvde å ta dette opp i Moderaternas Ungdomsforbund.

– De som først ser problemer med innvandring, det er ofte innvandrerne selv, men også de lavere samfunnsklassene. Nå har det flyttet seg opp også i den lavere middelklassen.

Etter at han flyttet fra Malmö startet han nettavisen Nyheter i dag.

– Det var ingen tanke bak. Jeg har hatt kortfilm og manus som hobby og filmet ganske mye. Jeg hadde videokamera også var det opptøyer i Husby. Jeg var mye ute og filmet og mange ville kjøpe bilder, blant annet Russia Today. Det var litt gøy og spennende og jeg tenkte at det kanskje var flere nyhetshendelser jeg kunne filme. Så ble det til at jeg skapte nettstedet som et hobbyprosjekt og siden har det bare vokst.

Lars Akerhaug:  Er tanken at dere skal drive politisk påvirkning?

Chang Frick: Ja, det gjør vi jo. Men både overfor venstre- og høyresiden. Venstresiden i Sverige snakker ikke om klasse, bare hudfarge og kjønn. På høyresiden er problemet mer å stå for det man mener, man er så redd for kritikk. Vi prøver å legge press på dem, for at de skal si hva de mener.

Lars Akerhaug: Dere har holdt på lenge og rekrutterer. Hva er det som gjør at dere lykkes?

Chang Frick: Jeg har ikke hatt hastverk, men bit for bit bygget opp et stort publikum. Jeg har gjort mye uventede ting og det er vanskelig å plassere meg. Det gjør oss vanskeligere å plassere og det har vært med å øke betalingsviljen. Vi har betalingsmur og har godt med abonnenter. Også har vi reklame som andre nettsted.

Lars Akerhaug: Har dere møtt negative reaksjoner?

Chang Frick: Man kan donere hvis man vil, men jeg liker ikke donasjonssystemet. Jeg vil ha det mer kommersielt, du har betalt en sum og får tilgang på artikler: Med donasjoner blir det fort krav om at man skal skrive om det ene eller andre.

Lars Akerhaug: Er dere kun et medium eller en del av en bevegelse for endring av det svenske samfunnet?

Chang Frick: Ingen samfunn er statiske. Det er klart at jeg med det jeg gjør bidrar i samfunnsdebatten og samfunnsdebatten endrer seg alltid. Men det er ikke sånn at vi har en aktiv tanke om at vi vil hit eller dit. det skal man passe seg for som et medium.

Lars Akerhaug: Men her er det forskjell på å ta partipolitisk stilling, det gjør vi heller ikke, men jeg mener samtidig at vi er en del av en kulturkrig, hvor det er oss som er innvandringskritiske på den ene siden, den radikale identitetspolitiske venstresiden på den andre og et sentrum i midten som kan dras i begge retninger?

Chang Frick:  Det finnes en kulturkrig i Sverige også, men det kan ikke direkte oversettes politisk. Vi definerer oss som til høyre, men vi samarbeider mye med venstresiden. Problemet er i midten, de liberale. Mange på venstrefløyen er på samme side som meg i kulturkrigen.

Før drev venstresiden og kastet stein på SD, men nå har flere og flere skjønt dette, blant annet har Kommunistiske Partiet en bra politikk på mange saker. I mange saker er vi på samme side.

Lars Akerhaug: Selv mener jeg det ikke gir noen mening i norsk sammenheng mellom en høyre og venstreaksen, det dreier seg mer om at sentrum kjemper for å opprettholde dogmer som blir utfordret fra den identitetspoltiiske bevegelsen på den ene siden og den innvandringskritiske bevegelsen fra den andre siden.

Chang Frick: Har dere en identietspolitisk bevegelse?

Lars Akerhaug: Ja, du så de jo utenfor Nordiske Mediedager da Bannon skulle snakke. Men de finnes ikke utenom snakkeklassen. De har ikke hegemoniet, men de skaper ekstremt mye støy. Mens i Sverige virker det som den identitetspolitiske bevegelsen har det politiske hegemoniet. Det kan skje i Norge også, om to år.

Chang Frick: Den feilen må dere ikke gjøre. Det som skjer i Sverige er at den offentlige samtalen er fryktelig skadet og fungerer ikke. Du har en ekstrem polarisering under overflaten.

Lars Akerhaug: Men noen sider jo at medier som dere, eller oss, bidrar til mer polarisering?

Chang Frick: Vi må fortsatt ha en opposisjon som gransker og undersøker. Vi kan ikke holde kjeft, da vinner venstresiden. Men politikken vil alltid være polariserende, da har du ingen posisjon og da blir det et kommunistsamfunn.

Lars Akerhaug: Polarisering trenger vel ikke alltid være feil?

Polarisering er ofte noe positivt. Det tvinger folk til å tenke, det blir debatt og man må tenke for og mot. Problemet i Sverige er at folk ikke klarer å møtes i debatter, det går ikke og det blir hat. Folk hater hverandre, de klarer ikke å sitte ved samme bord.

Lars Akerhaug: Er det ditt inntrykk at det er annerledes i Norge?

Chang Frick: Ja Jeg er sjokkert. Man kan ha ulike meninger, man står og samtaler i ordnede former. I Sverige møtes ikke gruppene. De har hvert sitt arrangement.

Lars Akerhaug: Du har intervjuet Sylvi Listhaug. Hva slags inntrykk har du av henne?

Chang Frick: Vi møttes i fire minutter, så jeg kan ikke dra noen store konklusjoner. Hun er skarp i sine svar, men samtidig litt forsiktig med hva hun sier. Det er kanskje ikke det bildet nordmenn har. Da jeg intervjuet henne var hun opptatt av å holde et elegant nivå, hun rettet kritikk, men på en smart måte. Hun har et bra nivå, det var et smart pr-grep å dra til Rinkeby. Det hadde ikke så stor virkning, men det fungerte.

Les også: Undersøkelse: Norske journalister mindre venstreorienterte enn svenske

Lars Akerhaug: Hvorfor har Sverige blitt så fucked up? Hva har gått galt?

Det spørsmålet stiller jeg meg hver dag. Noen ganger tror jeg mennesker stoler for mye på staten. Det fungerer så lenge staten er grå betongklosser, men når ideene blir for radikale så er det ingen som trekker bremsen.

Lars Akerhaug: På 50-60 og 70-tallet dreide motsetningene seg i samfunnet om økonomi

Chang Frick: Ja, sånn var det i Norge også.

Lars Akerhaug: Og da var det mulig å finne gode kompromiss. Det var folk på venstresiden, høyresiden og i sentrum. også fant man løsninger som alle synes var OK. Men når debatten ikke lenger dreier seg om penger, men kultur og identitet, så er det vanskeligere å finne brede kompromisser, man må ta et retningsvalg.

Chang Frick: Ja, det kan jeg være enig i. Den klassiske politikken man var vant til er borte. Men det er også positivt på den måten at ingen brydde seg om  kultur for ti år siden, nå er det kultur som skaper sjokkbølger. Så det er både bra og dårlige ting med det. Hver tid har sin konflikt.

Lars Akerhaug: Vil det være et svensk folkhem om 50 år?

Chang Frick: Sverige vil aldri bli det det var. Det kan du bare glemme.

Lars Akerhaug: Hva er best case scenario.

Chang Frick: At Sverige ikke blir radikalt nazistisk. Identitetspolitikk kan raskt slå over og bli noe helt annet. Vi ser tendenser til det allerede nå.

Lars Akerhaug: Jeg mener at vi er et skjold mot de høyreekstreme bevegelsene. Om vi ikke er der og tar debatten, så kommer mer ekstreme grupper å vokse fram.

Jeg tror ikke dere er i fare. Men i Sverige er det ansett som slemt og fælt å være opposisjonell. Når alle synger hallelujahsanger om innvandringen, skaper det rom for de som vil kaste alle ut og gjøre Sverige helt svensk.