Illustrasjonsfoto: Pixabay/jclk8888

Spørsmålet er så absolutt reelt av flere grunner. Men den aller viktigste finner man i de ti bud. Det som er hele hjørnesteinen og essensen i den kristne tro. La oss ta en titt på hvordan kirken bryter de skrevne lover.

Det første budet lyder:

Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Ved å sammenligne Allah med den treenige Gud, så driver kirken med regelrett vranglære. Når en kristen refererer til Gud, så mener de Yahweh, men når en muslim snakker om Allah, så er det noe annet. Det finnes likheter mellom de to, men likheter er ikke så viktige som ulikheter når det kommer til om de to er den samme eller ikke. Gud har en sønn. Det har ikke Allah. Gud ofret sin egen sønn for menneskets mulighet til frelse, mens Allah aldri ofret noe som helst. Guds frelse kommer dermed gjennom hans gjerning, mens Allahs frelse kommer gjennom menneskets gjerninger.

Bibelen og Koranen er to vidt forskjellige bøker som gjør at de begge ikke kan være sanne. Et eksempel er at bibelen sier at Jesus sto opp fra de døde, noe som er svært viktig for den kristne tro, mens muslimene benekter dette og kaller det for en løgn. Gud sier at gjennom hans sønn er sannheten og livet, mens Allah sier at Jesus bare er en budbringer. Gud behandler menn og kvinner likt, det gjør ikke Allah. Gud sier at man bare skal ha en kone, Allah tillater opp til fire. I Guds paradis finnes ingen ekteskap, i Allahs får troende menn massevis av jomfruer.

Listen er lang som bare det, men poenget burde være klart her. Det at Den norske kirke anerkjenner Islam som en religion betyr at de bryter med det første og viktigste budet i deres egen.

Bud nummer to er:

Du skal ikke misbruke Guds navn.

Når kirken blander seg inn i politiske spørsmål på Guds vegne og soleklart uten hans velsignelse, så bryter de også med dette budet.

Bud nummer seks er:

Du skal ikke bryte ekteskapet.

Når kirken ikke tar et oppgjør med muslimers holdninger til bigami samt urettferdige forhold rundt muslimske skilsmisser hvor en muslimsk mann kan skille seg fra en av sine koner bare ved å sende henne en tekstmelding på mobilen, mens hun ikke får skilt seg uten å betale tilbake medgiften i heldigste tilfelle, så lar kirken dette budet brytes uten at de hever sin røst. Det er ikke å følge Guds bud.

Bud nummer åtte:

Du skal ikke tale usant om din neste.

Igjen skulle kirken ha påpekt den uhyrlige og totalt uakseptable holdninger muslimer har ovenfor de vantro. En muslim har ifølge koranen rett til å løyve ovenfor en vantro, altså en kristen. Dette kan ikke kirken godta, da det igjen er en ren forsømmelse av Guds ønske.

Så lenge kirken ikke viser at de vil beskytte Guds ord med alt de kan, så er de selv ansvarlige for sin egen fortapelse. Vi snakker ikke her om dobbeltmoral eller politisk korrekthet, men om evig fortapelse for brudd på den viktigste forkynnelsen Gud har til menneskene.