MDG-topp Une Bastholm vil skrote «dumme og gammeldagse» regler og belønne klimaflinke kommuner. I dag stilles det ingen krav til utslippskutt i kommunene.
– Norge har ikke en troverdig plan for klimapolitikken hvis vi ikke også stiller krav til kommunene. Alle utslippene er til sjuende og sist i en kommune, sier Bastholm til NTB.
I forkant av partiets landsmøte 24.–26. mai har hun, sammen med blant andre Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg, forfattet en omfattende resolusjon om kommunenes klimaansvar.
– I de kommunene vi er med på å styre, ser vi at det er mange barrierer som regjeringen må ta ansvaret for. Kommuner som ønsker å kutte utslipp, får det ikke til på grunn av dumme og gammeldagse reguleringer, sier Bastholm.
Hun nevner klimakrav i boligbygging, mulighet til å opprette nullutslippsbydeler og lavutslippssoner og regulering av cruisetrafikk som eksempler på områder hvor flere kommuner har ønsket strengere klimakrav enn det er rom for i dag.
Forslaget fra MDG-toppene, som nå er på høring i partiet, omfatter kommunal klimapolitikk i bredt:
* Stille krav til klimakutt i kommunene, som i dag ikke har slike krav. Skjerpe det nasjonale kravet til 60 prosent kutt innen 2030 og kreve at kommunene bidrar med eget klimabudsjett, klimastrategi, vurdering av klimarisiko og fjerne alle egne fossile utslipp innen 2025.
* Utvide kommunenes myndighet til å kutte utslipp ved å gjennomgå statlig regelverk.
* Mer penger til klimakutt i kommunene – utvidet klimasatsordning, flere rådgivere og belønning til foregangskommuner. Vektlegge kommunenes ambisjon og potensial for klimakutt i fordelingen av inntekter og rammetilskudd mellom kommunene.
– Vi bør tørre å gjøre det lønnsomt å sette i verk klimatiltak og vise ambisjoner og potensial for klimakutt. Belønningsordningen vil være for dem som er foregangskommuner, sier Bastholm.
* Gjøre offentlige innkjøp klimasmarte – endre anskaffelsesforskriften og lage nasjonal strategi for anskaffelser.
MDG sitter med en hånd på rattet i flere norske byer, og Oslo har blitt partiets utstillingsvindu. Beboerparkering, fjerning av parkeringsplasser i sentrum for å gi plass til nye sykkelveier og en kraftig økning i antall bomstasjoner er noen av tiltakene som ikke bare vekker begeistring. Det gjør derimot satsingen på kollektivtilbudet.
Bastholm skriver i forslaget at MDG går til valg i 2019 på å «kopiere suksessoppskriften fra Oslo i byer og kommuner over hele landet, tilpasset lokale behov».
Ifølge MDG-toppen handler dette mer om å sørge for klimarapportering i den politiske styringen, som Oslo har innført, snarere enn å kopiere de konkrete tiltakene i hovedstaden.
Bastholm tilbakeviser at MDG er et distriktsfiendtlig byparti:
– Siden Oslo får en bredere dekning, har det helt siden 2015 vært påstander om at vi er et byparti. Vi vet med oss selv at vi ikke er det, og vi har størst oppslutning i mange av distriktskommunene.
Kommunene kan bidra ved å kutte direkte utslipp fra veitrafikk, fossil oppvarming, avfall og jordbruk innen egne grenser, og ved å stille klimakrav og endre forbruk som bidrar til kutt utenfor kommunen, ifølge Bastholms forslag.