Illustrasjonsbilde. Foto av Philippe Echaroux/REX (9220887d)

Når man lanserer tanken om at vi mennesker har en fri vilje, møter man alltid sterk motbør fra folk som er sikre på det motsatte. Vi er så sterkt påvirket av samfunnet, av foreldre, av vår religion, av de til enhver tid rådende normer osv, at vi handler som vi gjør helt uten å forstå at vår vilje ikke er fri, selv om vi innbiller oss det. -Vi gjør bare det som vi er tillært, er det mange som mener.

annonse

Opp mot dette, vil noen av oss fremheve eksempler på mennesker som har brutt helt med sin bakgrunn, trosset sterk motstand og tvang, og gått sin helt egne vei, helt på tvers av det hans/hennes bakgrunn skulle tilsi. I mine øyne finnes det så mange eksempler på mennesker som åpenbart har tatt sine valg basert på sin unike frie vilje at det ikke kan avvises at den frie viljen eksisterer. Hvorfra skulle det ellers komme at de trosser sin bakgrunn helt og holdent, enn fra deres egen innerste vilje? Det kan åpenbart ikke være noe tillært, i og med at deres bakgrunn er i en ideologi, religion eller oppfatning som krever at barna skal følge sine foreldre og sine forfedres vei slavisk uten å opponere. Man ser det særdeles godt hos mennesker som har forlatt en streng, autoritær religion, det være seg en slik utgave av kristendommen eller islam. I mange av disse tilfellene innebærer det å bryte med sin religion, at man blir fullstendig utstøtt av hele sin familie og sin slekt, og når det gjelder islam, kan ens liv være truet. I flere muslimske land er det dødsstraff for å forlate islam. Likevel gjør mange akkurat det.

Mange følger i sine forfedres fotspor. Hvorfor?

Men om vi har en fri vilje til å gjøre våre egne valg, hvorfor er det så mange mennesker som likevel holder seg trofast til foreldrenes tro og lojalt tar den utdannelsen de blir beordret til, gifter seg med den ektefellen foreldrene har utpekt osv. Og hvorfor er det så mange som holder seg godt innenfor samfunnets eller sitt miljøs normer for hva som er akseptable politiske meninger? Vel, det at man velger å følge sine foreldres vilje, betyr jo ikke automatisk at man har forkastet sin frie vilje. For noen kan det de opplever som sin egen vilje og sine egne ønsker godt være sammenfallende med foreldrenes. Det kan i grunnen bare den enkelte svare på med sikkerhet. Det som er sikkert, er likevel at svært mange mennesker føler seg tvunget til å velge etter foreldrenes ønske, enten på grunn av åpenbar tvang og trusler, eller mere uuttalte, sublime påvirkningmetoder.

I det autoritære samfunnet krever det mye mer å bryte med forventingene.

Etter min mening krever det en god porsjon selvinnsikt og refleksjonsevne for å innse ens egne motiver for å handle som man gjør. I svært autoritære og religiøst dogmatiske samfunn, vil det nesten ikke forekomme åpne oppfordringer til å tenke gjennom og reflektere over sine valg, for eventuelt å gjøre seg sine egne valg. Den som i sitt indre føler at de har en trang til å gå sin egen vei, vil gjerne være prisgitt sine ensomme tanker om muligheten av å opponere, mens i et samfunn som det norske, vil vi være omgitt av oppfordringer av alle mulige slag om å gjøre valg som strider mot vår bakgrunn. Det sier seg selv at en som vokser opp i det islamske diktaturer Iran har langt, langt større press på seg for å oppgi sin egen frie vilje. Likevel fastholder likevel mange sin rett til å opponere, selv om de risikerer livet, og for meg er det det ypperste beviset på at en fri vilje er en realitet.

Les også: Rogalending siktet for «hatefulle ytringer»: – Politiet ransaket leiligheten min og beslagla all elektronikk

Hvor kommer våre tankeimpulser fra?

Det synes likevel åpenbart, til tross for at vi inneholder en fri vilje i vår bevissthet, at menneskets individualitet består av noe langt mere. Når vi ikke følger vår bevisste vilje, men handler mere ureflektert på impuls, hva er det da som styrer oss? Flere modeller for oppbygningen av menneskehetens bevissthet eksisterer innen psykologien, og mange kjenner de begrepene Sigmund Freud innførte da han lanserte sine drømmeteorier og sin psykoanalyse for godt over hundre år siden. Begrepet «det ubevisste» har etter det blitt et felles-eie, og de fleste har vel en opplevelse av at vi inneholder mer i vår psyke, enn det som kommer til uttrykk i dagliglivet. Selv har jeg langt mere sansen for Sigmund Freuds etterfølger, en gang Freuds samarbeidspartner, men etter hvert en sterk opponent til ham: Grunnleggeren av den langt mere dynamiske analytiske psykologien, sveitseren Carl Gustav Jung.

I dag praktiseres svært lite av Freuds opprinnelige psykoanalyse, og ytterst få psykologer har den samme hangen til å knytte nær sagt enhver drøm til sex og penissymbolikk som det Freud hadde. Peniser, vaginaer og samleie har neppe den enorme betydningen i våre liv som det Freud ville ha det til. Mange i dag vil si at han i virkeligheten hadde en svært alvorlig sex-nevrose som gjorde hans drømmetydning svært sexfokusert. Drømmer man om en feiekost, ville Freud sannsynligvis si at den var et penis-symbol, mens den mere jordnære Jung sikkert ville mene at det var et rengjøringsredsskap, og at man altså drømte om å rengjøre sitt indre, altså rense ut tanker som forstyrret ens indre og forhindret en fra å finne sin egen mening.

Carl Gustav Jung: Den tredelte bevisstheten.

Jung hadde en meget interessant modell av den menneskelige bevissthet: Den tredelte bevisstheten, bestående av det underbevisste, dagsbevisstheten og selvet. Denne tredelingen fant Jung spor av i sin meget omfattende drømmetydningspraksis, der han tolket mange titusentalls drømmer fra sine klienter. Hva dagsbevisstheten betyr, sier seg i grunnen selv, det er den delen av vår bevissthet som vi er oss bevisst, våre daglige tanker og følelser. I underbevisstheten mente Jung det fantes en kollektiv, ubevisst del og en individuell ubevisst del, og her plasserte han selvoppholdelsesdriften, instinkter og ubevisst arv fra våre forfedre. Det ubevisste inneholdt ifølge Jung en lang rekke arketyper, altså ubevisste oppfatninger av sentrale menneskelige begreper, som f eks mor, far, og andre nære relasjoner, men også samfunnsbegreper som demokrati, samfunn, religion osv. Det som burde interessere mennesker av i dag som er interessert i innvandring og ulikheter mellom befolkningsgrupper, er at om Jung hadde rett, så vil mennesker som kommer fra en helt annen kultur enn vår egen, ha med seg en helt annen ubevisst arv enn det nordmenn har. En person fra Iran, vil da f eks ha en oppfatning av en mor er og hva en far er, som er preget av det som er normen i Iran, og for ham/henne, vil det oppfattes som svært fremmed når en kvinne i Norge oppfører seg helt annerledes enn slik hans/hennes indre sier at en kvinne skal oppføre seg. Det er altså ikke bare det personen er opplært til gjennom sitt liv i en kultur som påvirker vedkommende, men også de indre arketypene personen har arvet fra sine forfedre. Denne arven vil fortsette å prge mange innvandrere i mange generasjoner fremover, helt til de selv har tatt et oppgjør med den.

Jung: Vi arver ubevisste bilder av vårt samfunn og vår familie – arketypene.

Og når det er snakk om det kollektivt ubevisste, så vil en person fra Iran, ha et bilde av hva religion er, som vil være sterkt preget av den autoritære islamismen som dominerer i Iran, og om en iraner flykter til Norge, uten å ha tatt et oppgjør med denne totalitære religionsformen, vil han/hun fortsette å søke etter den i Norge – drevet av et ubevisst ønske om å oppfylle sine indre behov. Og han/hun vil altså være motivert av en arv i tillegg til sin sosialisering i sitt eget samfunn. Hvordan forfedrenes oppfatninger arves, vet vi svært lite om foreløpig, men tvillingforskningen bekrefter at vi arver langt mer enn bare utseendet, men også svært mange psykologiske og evnemessige deler av vår personlighet. I mine øyne kan man ikke uten videre avvise disse sterke bevisene fordi vi ennå ikke vet nøyaktig hvordan arven overføres. Her er menneskeheten helt i startgropen av sin forskning, men den hindres i stor grad av samfunnets syn på nyfødte mennesker som tomme beholdere, som bare venter på å fylles med det de opplever. Sannsynligvis har ethvert nyfødt barn både en personlighet med ulike evner og anlegg, og et ubevisst indre «kart» over sine forfedres oppfatninger på en rekke områder.

Og så har vi den siste delen av Jungs tredeling: Selvet. Og i selvet, mente Jung å finne en slags overordnet, klok og innsiktsfull del av vår bevissthet, som gir oss impulser av en langt «høyere» kvalitet og som kan bringe oss videre i vårt liv gjennom dypere refleksjon og vurdering av retningen i våre liv. Her kan også ligge gjemt et ubrukt potensial og egenskaper som bare venter på å få utvikles om vi makter å komme i kontakt med dem. Men det krever en «hensynsfull» ærlighet overfor oss selv og mot til å la dem få komme inn i våre liv.

Jung: Vi inneholder et større potensial som kan realiseres.

For å oppsummere, så var Jung talsmann for at vi alle har et stort potensial og en utviklingsmulighet om vi lytter til vårt indre og våger å følge våre indre impulser. Mens det ureflekterte mennesket gjerne vil holde seg til sin trygge arv, og strebe etter å få oppfylt sin arv i sitt liv og gjenskape sine forfedres samfunn og familieliv. Dette vil da gjelde alle de innvandrerne som kommer til Norge, dersom de ikke er villige til å ta et oppgjør med sine forfedres feilsteg. Det kan lett oppleves som en indre tvang etter å oppfylle sine egne ubevisste forestillinger, og i mine øyne er det dessverre mange muslimer som befinner seg her, som fange av sin autoritære arv, som de ikke våger å bryte med.

«Vandre mot Lyset»! Bekrefter Jungs teorier.

I nyere tid, har vi fått enda en kilde til synspunkter på oppbygningen av den menneskelige bevissthet gjennom det danske verket «Vandre mot Lyset!»(VmL) som også opererer med en tredeling av bevisstheten, som har svært mye til felles med Jungs. I VmL får vi en langt mer detaljert viten om hva de ulike delene inneholder, og om hvordan de fungerer sammen. VmL har den oppfatningen at Gud eksisterer, men det er på ingen måte nødvendig å være religiøs for å få utbytte av verket. Selv finner jeg bokens beskrivelse av bevisstheten meget givende og troverdig. I likhet med Jung, hevder VmL at vi mennesker har en dagsbevissthet, som omfatter alle våre dagligdagse tanker og følelser, men som også mottar impulser fra vårt åndelige selv (analogt med Jungs selvet) og fra vårt lavere selv (analogt med Jungs underbevisstheten).

Det primitive mennesket lar seg styre av sine instinktive, nedarvede oppfatninger.

Det ureflekterte mennesket er ofte helt og holdent styrt av sitt underbevisste, altså sine instinkter og sin mere primitive selvoppholdelsesdrift. Et slikt menneske vil på ingen måte bryte med sine foreldres eller sine forfedres oppfatninger, selv om de er både primitive og brutale, fordi de har disse oppfatningene i seg som arv, og dersom de helt ureflektert lever ut disse instinktene, vil de bare få større og større makt over dem. Her har vi etter min mening forklaringen på hvordan primitive samfunn stadig reproduserer en grusom, menneskefiendtlig og autoritær religion og samfunnssystem. Lever man f eks i et diktatur uten å opponere mot det, vil man gi en arv til sine etterkommere som sier at diktatur er den beste måten å organisere et samfunn på. På samme måte vil ens syn på religion og oppfatning av Gud (Allah) være preget av det synet man gir sin tilslutning til. Barna (i f eks Iran) vil så vokse opp og ha et indre bilde av Allah som en brutal, hevngjerrig og blodig figur som blidgjøres av drap på frafalne og vantro. Om dette er riktig, så ligger det et enormt ansvar på oss foreldre i forhold til hva vi gir videre i arv til våre etterkommere.

Les også: Svenskene med nytt hjelpemiddel mot netthat

Vårt åndelige selv: Sete for våre høyverdige, etiske idealer.

Men hva så med det høyere selv, det som kalles den åndelige personlighet i VmL? Denne delen av vår bevissthet gir oss impulser i retning av høyverdig etikk, ekte, dyptfølt kjærlighet, medfølelse og alt det vi i sivilisasjonen anser som høyverdige idealer. For den religiøse, vil det oppleves som at dette er vår guddommelige del, mens de lavere, astrale instinktene og selviske behovene tilhører vår jordiske arv. Men uansett religiøsitet eller ikke, så tror jeg kanskje de aller fleste mennesker, om de tenker seg grundig om og reflekterer over sine handlinger og sine motiver, vil måtte innse, at av og til får vi tankeimpulser av relativt primitiv art som kun tjener vårt ego, mens vi andre ganger får impulser av «edlere» slag, preget av ekte omtanke og kjærlighet til våre medmennesker. Vi lever alle i et spenningsfelt mellom ideell kjærlighet og primitiv egodrift. Det reflekterte innsiktsfulle mennesket vil lett kunne «avsløre» seg selv og se sine egne motiver i øynene. Mens det mere primitive mennesket, vil handle på impuls og som regel helt ureflektert føre videre sine forfedres religion og samfunnssyn, uten å være i stand til å hjelpe samfunnet fremover i en god retning.

Den frie viljen er en absolutt realitet!

Og i vårt høyere selv, ligger også den fullkomment frie viljen, som gjør at vi kan tenke og handle på tvers av alt det vi er opplært til, og finne vår helt egne vei, basert på våre egne ønsker og drømmer. Og en viktig påpekning til: Med denne artikkelen ønsker jeg IKKE å påstå at det alltid er riktig å opptre uselvisk og galt å opptre egoistisk, altså på en måte der man tilgodeser seg selv. Det kloke mennesket klarer godt å finne en balansert måte å reagere på i ulike situasjoner, og det som er viktig for meg å understreke, er at ingen har rett til å opptre uselvisk på vegne av andre eller med andres midler. Her har mange politikere syndet svært grovt i innvandringspolitikken. Den som vil være uselvisk og tilby mennesker i andre deler av verden sin uselviske hjelp, har kun rett til å gjøre det med sine egne midler. Å bruke samfunnets midler mot folkets vilje til å la folk fra andre deler av verden strømme inn å vårt land og nyte godt av de velferdsordningene nordmenn har utviklet gjennom eget arbeid, er etter min mening et grovt brudd med politikernes oppdrag som folkets representanter. De har IKKE rett til «uselvisk» bruk av samfunnets midler mot folkets vilje.

Om du gjerne vil vite mer om VmL, så har jeg skrevet en bok om verkets tilblivelse og innhold. Kan lastes ned gratis som pdf-fil.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.