John Bolton. REUTERS/Kevin Lamarque/File Photo
annonse

Trump gikk til valg på å avslutte meningsløse kriger for USA i utlandet. Kan han dermed starte en krig med Iran?

annonse

Spekulasjoner om det har i det minste begynt. Og det er den nasjonale sikkerhetsrådgiveren, John Bolton, som  mistenkes å være pådriver.

annonse

Iran har vært forhatt og mistrodd i sentrale miljøer i USA siden gisselkrisen i 1979. Og israelske ledere har lenge sett på Iran som hovedfienden og lobbet Washington for harde tiltak, inkludert militære angrep mot reaktorer og laboratorier. Sunniarabiske gulfstater ønsker også USA satt opp mot Iran.

John Bolton har vært en konsistent hauk på Iran hele tiden. I april 2018 ble han utnevnt som nasjonal sikkerhetsrådgiver. Og Trump var raskt ute med å oppfylle sitt løfte om å trekke USA fra atom-avtalen med Iran, endog før Bolton kom inn.

Nå hardner retorikken til, nye sanksjoner mot Iran er varslet og USA sier de flytter mer militært utstyr til Midtøsten for å avskrekke Iran. Kan noen fortsatt ønske et angrep mot Iran, og hva kan det oppnå?

annonse
annonse

Et militært angrep på Iran kan synes som den rene galskap. En invasjon på bakken er utelukket, ingen ved sine fulle fem vil innvadere et land med 80 millioner mennesker forankret i en fire tusen år gammel sivilisasjon.

Vi snakker dermed om fly- og missilangrep, kanskje i kombinasjon med støtte til noen gerilja- og opposisjonsgrupper inne i landet. Det «beste» man kunne håpe på var et folkelig opprør inne i Iran som kunne kaste mullahene fra makten og som ble trigget av et amerikansk angrep.

Men en slik forhåpning synes like lite sannsynlig som det var at amerikanske soldater i sin tid ville bli ønsket velkommen som helter i Irak.

Les også: John Boltons inntredelse i Trump-administrasjonen gjør krig mer sannsynlig

Dermed står man igjen med et scenario hvor USA angriper et begrenset antall mål i Iran som mer eller mindre uttrykk «straffereaksjon» for et eller annet man kan beskylde Iran for, for deretter å avslutte «krigen» før den egentlig har begynt.

Det vil gi det iranske regimet et dilemma. Skal de svelge ydmykelsen og la USA slippe unna med det, eller er det de som må dra krigen videre. I så fall vil USA svare på nytt.

Hvis Bolton kan overbevise Trump om at iranerne ikke vil eskalere, kan det hende Trump sier ja. Et slikt begrenset angrep kan gi ham politisk gevinst på flere plan. Det vil skremme andre land og bekrefte hans «uberegnelighet», det vil også kunne gjøre Iran mer forsiktig. Israel og gulfstatene blir blidgjort, og Russland og Kina blir i kraft av sine forbindelser med Iran også bli ydmyket.

Men det er et sjansespill Trump burde takke nei til, tross den mulige gevinsten skissert over. For Bolton kan være «sprø».

John Bolton var en pådriver også for Irak-krigen og har vist seg som en neokonservativ hauk hele tiden. Slik sett passer han ekstremt dårlig inn i Trumps agenda for å avslutte amerikansk innblanding.

Det er å håpe at Trump ser hva hans egne medarbeidere sysler med. For det er flere tegn på at systemets instinktive ønske om å fremskynde regimendringer er i full oppblomstring om dagen. I Venezuela er amerikansk innblanding overtydelig, inkludert regelrette kupplaner by proxy. Også mot Cuba og Nicaragua har presset økt.

Ingen slike kriger på fremmed jord vil falle i smak blant de velgerne som stemte Trump frem i 2016. Det i seg selv burde få Trump til å passe på. Det andre er at forsøk på regimeendring stort ender med enda mer kaos enn det i utgangspunktet var. Det igjen trigger flyktninger og migrasjon.

For oss i Europa derfor: Takk, men nei takk til en krig med Iran

 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.