Sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen tar til orde for at myndighetene skal lovregulere «tech-gigantene» til å fremme visse ytringer gjennom å «skru på algoritmene».
[ihc-hide-content ihc_mb_type=»block» ihc_mb_who=»unreg» ihc_mb_template=»3″ ]
Den oppsiktsvekkende oppfordringen kommer i en lederartikkel hvor hun kritiserer måten Steve Bannon ble gitt en plattform under Nordiske Mediedager.
«Han [Steve Bannon] var Trumps våpendrager og har bygd seg et navn på sine forsøk på å bruke og misbruke medier for å angripe demokratiet innenfra. Nå har Steve Bannon satt seg fore å erobre Europa,» skriver hun.
Hun hevder populistiske og autoritære politikere og partier er på fremmarsj.
– Flere av disse politikerne bruker demokratiets blankeste våpen til å angripe demokratiske institusjoner innenfra. De får superkrefter av en miks av algoritmestyrte sosiale medier, etablerte nyhetsmediers logikk og jakt på klikk – og av folk som vet å utnytte det hele. Som Steve Bannon.
«Under Nordiske Mediedager i Bergen denne uka, var nevnte Bannon gjest. Mange har vært svært kritiske til å gi mannen en scene og mange har takket nei til å delta i debatter under Mediedagene nettopp fordi han ble invitert. Andre har støttet invitasjonen, deriblant et nær samstemt korps av redaktører. Den tilsynelatende unisone enigheten blant redaktører er oppsiktsvekkende,» skriver hun.
– Jeg tror ikke på å tie ekstreme synspunkter i hjel, fortsetter hun. – Men mediene må ha ressurser og vilje til å rapportere om hva folk faktisk gjør, like mye som hva de sier. Tech-plattformene har også et valg, som Guardian-redaktøren påpekte under Mediedagene. De kan skru på algoritmene, slik at de forsterker andre ytringer enn de hatefulle eller ytterliggående. Og politikerne kan jobbe for å regulere tech-gigantene gjennom lovgivning.
Dårlig samvittighet
Sjefredaktøren trekker frem Nationens mørke kapittel gjennom støtten til nasjonalsosialismen i sin tid.
– Ei avis som Nationen vet noe om hva som kan skje når ytterliggående synspunkter får definisjonsmakt i den offentlige samtalen. I vårt jubileumsår i fjor fortalte vi hele vår historie, også den mørke. Professor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo dykket ned i arkivene og vi publiserte hans ti artikler senhøsten 2018. Sørensens forskning spenner over politisk idéhistorie med særlig vekt på nasjonal identitet, nasjonalsosialisme og totalitære ideologier.
– Nationen har selvsagt ikke hele ansvaret for at NS og nazismen fikk fotfeste på bygda. Men et visst ansvar hadde avisen, som Riksadvokatens aviskomité i 1945 uttalte: «Nationen hadde en helt særegen rolle som opinionsdanner i Bygde-Norge». Det samme kunne man for øvrig sagt også eksempelvis om Aftenposten eller Norsk handels- og sjøfartstidene i sine leserkretser, men la nå det ligge, skriver hun.
Kommentar
Det er ikke kjent om det nettopp er behovet for å lette avisens moralske møllestein som ligger bak ønsket om at storkapital og politikk skal forenes i propaganderingen for visse ytringer.
Det er heller ikke kjent om Irene Halvorsen er klar over at samarbeidet mellom storkapital og politikk nettopp er definisjonen på korporative elementer i fascisme.
Det er forøvrig godt kjent at det også i Senterpartiet henger et historisk spøkelse fra mellomkrigs- og okkupasjonsårene over partiet. Mange mener dette påvirker deler av partiet over i innvandringsliberal retning som del av en moralsk posering. For noen av de innvandringsliberale i Sp har også skyld og skam knyttet til slektninger som i sin tid hadde nasjonalsosialistiske sympatier.
Nåværende politikk kan altså påvirkes av overkompensering for historiske forhold.
Men i tilfellet Nationen, kan det altså føre partiet inn i en ny totalitær sympati. Det bør avisen bite seg merke i og korrigere.
[/ihc-hide-content]