– Vi har hatt for stor tillit til at oljeselskapene retter opp feil, erkjenner direktør Bente Myhrvold i Petroleumstilsynet. Nå varsler hun skarpere lut.
Petroleumstilsynet (Ptil) avdekker ikke alvorlige sikkerhetsutfordringer og reagerer ikke når det trengs, skrev Riksrevisjonen i en knusende rapport i januar.
Mandag ble Ptil-direktøren stilt til veggs av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Svaret hun kom med, var klart og tydelig.
– De funnene Riksrevisjonen peker på, tar vi på høyeste alvor. Vi er i full gang med arbeidet for å rette opp feilene de peker på, sa Myhrvold.
Til NTB erkjenner hun at tilsynet har hatt for høy tillit til at oljeselskapene rydder opp når de påpeker feil.
– I noen tilfeller har vi nok kanskje hatt for høy tillit. Vi har ikke naiv og blind tillit, og det er snakk om å sørge for å ha litt mistillit. Vi må gjøre kontroller og sjekke. I noen tilfeller viser det seg at vi må stramme grepet enda mer, sier Myhrvold.
I Ptil-rapporten ble det også rettet kritikk mot Myhrvolds arbeidsgiver, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
Hun og departementet sikret seg ikke nok informasjon om effektene av Ptils virksomhet, og har i for liten grad fulgt opp hvordan tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet, mener Riksrevisjonen.
I likhet med Ptil-direktøren la statsråden seg flat og lovet bot og bedring under mandagens høring.
– Det er en alvorlig tilbakemelding vi har fått, og vi tar den på det største alvor, sa Hauglie.
– Vi er opptatt av å følge opp Ptil tett, og vi har allerede tatt en del grep. Denne rapporten fra Riksrevisjonen markerer ikke begynnelsen på arbeidet, dette har vi holdt på med over tid, sa hun, med henvisning til funnene fra Engen-utvalget som så på sikkerheten i oljenæringa i 2017.
Dagens sikkerhetssystem i norsk petroleumsbransje er basert på tillit og det såkalte trepartssamarbeidet.
Både arbeidstakerne og arbeidsgiverne slår ring om dette systemet. Skal det fungere skikkelig, må imidlertid tilliten gjenvinnes, mener arbeiderne i norsk oljenæring.
– Tillit må være fundamentet i regimet, men stadige krav til inntjening, kutt i kostnader og effektivisering av vedlikeholdsrutiner har satt den under press, sa hovedverneombud Trond Arvid Larsen ved Goliat-plattformen under mandagens høring.
Nettopp Goliat-plattformen var Riksrevisjonens skrekkeksempel på at Ptil ikke har fungert godt nok. Daværende operatør Eni fikk i 2016 grønt lys for plattformen før det var sikkerhetsmessig forsvarlig, og en storulykke kunne funnet sted.
Løsningen, ifølge arbeidsgiverorganisasjonene Industri Energi, NITO, SAFE, Tekna og Lederne, er at Ptil framover gjør flere uannonserte besøk, oftere tar i bruk pålegg og andre virkemidler, og gjør mer etterkontroll for å sikre at avvik lukkes.
Uavhengig av hvordan Ptil fungerer, er det til sjuende og sist selskapene som har ansvar for sikkerheten i norsk offshoresektor.
Under mandagens høring la flere av oljelederne seg paddeflate. Vår Energi-sjef Kristin F. Kragseth erkjente blant annet at man ennå ikke har fått alt på stell på Goliat-plattformen.
– Nei, alt er ikke på stell. Vi har en god del ting vi jobber med. Men det er ingenting som ikke er på stell som går på sikkerheten løs for dem som er ute på Goliat. Det gjenstår imidlertid fortsatt mye arbeid før vi går inn i vanlig drift, sa hun.
Norgessjef Arne Sigve Nylund i Equinor kom med en lignende innrømmelse.
– De aller fleste avvik blir fulgt opp, men ikke alle blir fulgt godt nok opp, og det må vi erkjenne at vi må ta tak i. At det er rom for forbedring, må vi erkjenne alle sammen, sa Nylund.