Til tross for protester fra Russland ønsker regjeringen mer nærvær av styrker fra NATO-land i Norge. Andøya og Bodø pekes ut som mottak for forsterkninger.
– Det er identifisert et økende behov for at NATO og nære allierte prioriter nærvær og forsterkning av Norge, slår regjeringen fast i forbindelse med framleggingen av revidert nasjonalbudsjett.
Bakgrunnen er et «konsept» utarbeidet av Forsvaret som beskriver hvordan Norge skal kunne ta imot forsterkninger fra allierte under en krig eller krise.
Allerede er 700 amerikanske styrker fra US Marines utplasser på Værnes i Trøndelag, noe som har ført til kraftig kritikk fra blant annet Russland og SV. Kritikerne mener praksisen er et brudd på baseerklæringen fra 1949, som sier at fremmede makter ikke skal ha baser for stridskrefter på norsk grunn i fredstid.
– Det er viktig med et bevisst forhold til at økt alliert nærvær i Norge skal være i tråd med den norske basepolitikken og kombineres med beroligelse og forutsigbarhet overfor Russland, skriver regjeringen, uten å gå videre inn i hvordan det økte nærværet kan påvirke forholdet til nabolandet.
Parallelt har Forsvaret vurdert hvordan Norge er i stand til å ta imot forsterkninger fra allierte i tilfelle det blir krig eller krise. Det understrekes at dette må forbedres i fredstid.
– I konseptet legges det særskilt vekt på forsterkning av Nord-Norge. Det er her det er mest tidskritisk med luftstyrker, og derfor er både Andøya og Bodø identifisert som mottaksområder for allierte fly, heter det.
Regjeringen legger opp til at Andøya og Bodø vil ha beredskapsroller i å motta forsterkninger, og det antydes at det vil bli behov for infrastrukturendringer for å få til dette.
Hva dette vil koste er ennå ikke beregnet, men regjeringen understreker at disse kostnadene ikke er tatt høyde for i gjeldende langtidsplan for Forsvaret.