Ola Borten Moe er kritisk til klimaaktivistenes anti-demokratiske holdninger. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Vi har lagt bak oss en vinter med streikende skoleelever, nye opprørsgrupper som Extinction Rebellion og massiv oppmerksomhet rundt menneskeskapte klimaendringer og ditto fokus på været.

Leif Justers «Mot normalt» fra 1954 har gjort tidenes comeback, denne gangen ikke som humoristisk revyinnslag, men som blodig alvor.

Slik innleder Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe en gjestekommentar i Adressa (bak betalingsmur).

Borten Moe skriver at de fleste aksepterer at klimaet endres, og at menneskelig aktivitet til en viss grad påvirker dette. Men når SV ber Stortinget erklære «nasjonal klimakrise», opprinnelig et krav fra Extinction Rebellion, så mener Borten Moe at man må nyansere:

Tross alt slipper ikke Norge ut mer CO2 i dag enn i 1990, til tross for at befolkningen har økt med en million mennesker, og BNP per person har steget fra 177.000 kr til 666.000 kr per hode.

Norge er ikke problemet
– Norge er ikke hovedproblemet, selv om vi må gjøre vårt for å redusere utslippene våre i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser. Resten av verden må klare å gjøre det vi har gjort de siste 30 årene med å fjerne sammenhengen mellom økonomisk vekst og forurensing, skriver Borten Moe, som er svært kritisk til dommedagsprofetene:

– En av de tingene som kanskje bekymrer meg mest, er kombinasjonen av dommedagsprofetier og et stadig mer radikalt ordskifte. Vår sivilisasjon hviler på demokratiet som institusjon. Også det angripes av klimaaktivister, uten at det blir stilt spørsmålstegn.

Les også: Over 700 klimaaktivister pågrepet i London

Antidemokratisk
Borten Moe viser til de 25 kulturprofilene som kom med en svært anti-demokratisk erklæring tidligere i år, og den nye bevegelsen Extinction Rebellion, som på sine hjemmesider skriver om «en mobilisering i et omfang og størrelse som til en krig». Borten Moe avslutter:

– Dette er klassisk autoritær og antidemokratisk retorikk. Det har aldri ført til noe godt i vår del av verden. Det er ikke rart skoleungene demonstrerer – men gjør de det på riktig grunnlag og av de riktige årsakene?