Noen er veldig opptatt av å skylde kriminalitet og dårlig oppførsel på samfunnet og frikjenne individet for ansvar. Men nåde den som skriver noe «hatefullt» på nettet.
Når noen begår terror, skyter noen i hjel, raner noen, voldtar noen eller begår annen grov kriminalitet mot andre mennesker, er det noen som gjerne vil snakke om de bakenforliggende årsakene til at mennesker begår slike grufulle handlinger, heller enn å være tøff og uforsonlig.
– Gjerningsmennene er også ofre, sier de så ofte.
Men hvorfor viser de ikke den samme «forståelsen» i møte med såkalt hatkriminalitet? Når noen skriver noe svært lite veloverveid på internett, blir det plutselig viktig at politiet tar affære og rydder opp. Mot hatkriminalitet er det ingen nåde å spore. Folks hjem blir ransaket. De får sitt privatliv invadert.
Men dette er ikke terrorister eller voldsmenn. Det er vel snarere norske borgere som i frustrasjon over ulike ting har kommet til å si noe uheldig på internett.
«Ord er handling»
Nylig rapporterte Resett at finske biskoper anbefaler tøffe tiltak mot hatefulle ytringer, i en rapport titulert «Ord er handling». Men ord og handling er og forblir to helt ulike ting.
Det er en grunn til at man sier det er langt mellom ord og handling. Det er en grunn til at trusler om vold og drap straffes mildere enn de fysiske handlingene. Vi må bort fra tankegangen om at ord truer oss. Når den organiserte kriminaliteten øker, og de tilfeldige voldshendelsene på åpen gate går i taket har vi mer prekære problemer som må løses enn at noen sier noe samfunnet finner ubehagelig.
De verste kriminelle skal stadig stakkarsliggjøres av forståsegpåere. De er ofre for noe større enn seg selv. Samfunnet skaper problemer for dem.
Les også: Politimann: – Vi er strippet for all autoritet
Forebygging
Men hvem vil snakke om årsakene til at noen frustrerte nordmenn skriver uheldige ting på internett, nå når det er blitt en sånn redselsfull kriminell handling? Vi hører ingenting om sosioøkonomi, ekskludering eller om det å bli etterlatt på perrongen i et samfunn som forandrer seg drastisk. Alt vi får høre er at de er hatefulle, og må bli møtt av sanksjoner. Av de samme menneskene som er opptatt av dialog, forebygging, bekymringssamtaler og snillhet overfor ransmenn, voldtektsmenn og gjenger.
Svært ofte blir samfunnet erklært skyldige i å ha forårsaket problemer i belastede områder, kriminalitet, sosial kontroll, og islamsk ekstremisme og fundamentalisme.
Er det samfunnets feil at noen skriver noe ubeleilig på internett også? Er de sinte, hvite mennene med livets harde skole i bagasjen, de som det er politisk korrekt å snakke nedsettende om, også ofre, når de skriver det krenkebrigaden anser for å være rasistiske eller hatefulle ting på nettet?
Det er mange paradokser i det fremvoksende krenkefrie, flerkulturelle paradiset.