Fafo har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse om likestilling og diskriminering i Norge, og lagd en rapport om dette, som Bufdir nå offentliggjør i en pressemelding.
I rapporten, som heter Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge, kan man blant annet lese at 39 prosent oppgir at en innvandrer fra Somalia aldri kan bli helt norsk, mens én av fem mener at en innvandrer fra Sverige aldri kan bli helt norsk. 16 prosent mener at en person som er mørk i huden aldri vil kunne bli helt norsk.
Les også: Så snart blir det flere afrikanere enn nordmenn i Norge. Du vil bli overrasket
– Dette er den første undersøkelsen i sitt slag som ser diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng, og vi er overrasket og bekymret over enkelte av funnene. Blant annet er det trist å se at forestillinger om rase og etnisitet kommer i veien for hvem vi anerkjenner som norske. Inkludering og likestilling er en sentral rettesnor i den norske offentligheten, og her har vi en jobb å gjøre for å forbedre holdningene i befolkningen, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.
Intelligens
Det er store variasjoner i holdninger ovenfor enkeltgrupper, leser vi videre i rapporten. Det kan se ut som at forestillinger om rasehierarkier er utbredt i Norge, og hver fjerde nordmann sier seg helt eller delvis enige i påstanden om at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre», står det.
Les også: Hijab legitimerer en patriarkalsk væremåte
Kvinner som bruker hijab blir også ofte diskriminert, hevdes det i rapporten. Når en kvinne med hijab blir diskriminert i forbindelse med en ansettelsesprosess, så mener 19% at det ikke er nødvendig å reagere på dette. 38% vil ikke ha romfolk som naboer og denne gruppen har også høyest prosent i forbindelse med hvem de ikke ønsker som inngiftet i familien eller som landets statsminister.
Resett lesere mer redde for muslimer
Rapporten er omfattende og dekker et bredt spekter av grupperinger og områder hvor diskriminering anses som et problem. Sågar media er nevnt. Her mener lesere av Morgenbladet og Klassekampen at det foregår mer omfattende diskriminering i Norge, og i større grad støtter opp om ulike likestillingstiltak, og er mer positive til homofil adopsjon og til innvandring, mens lesere av Document og Resett, tror i mindre grad at de beskyttede gruppene blir diskriminert i dag, de uttrykker angivelig oftere motstand mot homofile og transpersoners rettigheter, og oppgir angivelig i større grad at de er redde for muslimer, og at noen menneskeraser er smartere enn andre.