Tusenvis av dokumenter som er funnet i forlatte regjeringskontorer i Syria, gir et mørkt bilde av landets sikkerhetsapparat og forfølgelsen av dissidenter.
Dokumentene ble etterlatt under borgerkrigen. De ble funnet i provinsen Raqqa og byen Tabqa øst i Syria i 2013, samt i Idlib-provinsen nordvest i landet i 2015.
Nå danner de utgangspunktet for en fersk rapport skrevet av Syria Justice and Accountability Center, en menneskerettsgruppe basert i Washington.
Ifølge rapporten, som ble offentliggjort tirsdag, viser dokumentene hvordan de syriske sikkerhetstjenestene i årevis har spionert på store deler av befolkningen og hvordan all politisk motstand ble forsøkt fjernet ved hjelp av pågripelser, trusler og drap. De dokumenterer også at regimet til president Bashar al-Assad drev systematisk forfølgelse av landets kurdiske minoritet, også før opprøret mot Assad i 2011.
Rapporten har fått navnet «Vegger har ører – en analyse av hemmeligstemplede dokumenter fra den syriske sikkerhetssektoren». Totalt er den basert på 5.000 dokumenter.
Ifølge rapporten kan dokumentene vise at også toppledere i sikkerhetsapparatet var innblandet i blodig forfølgelse av demonstranter og dissidenter.
– Dokumentene viser klart at ordrene var svært sentraliserte og at de kom fra virkelig høytstående tjenestemenn, deriblant fra lederne av sikkerhetstjenestene, sier Mohammad Al-Abdallah, som leder menneskerettighetsgruppen.
Han mener at dokumentene kan brukes som bevis for at både den syriske staten og enkeltindivider har ansvar for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Syria.
En annen menneskerettsgruppe, Commision for International Justice and Accountability, har også deltatt i arbeidet. Til sammen har gruppene skannet og digitalisert over 400.000 regjeringsdokumenter. Begge har tilbudt seg å hjelpe europeiske påtalemyndigheter med å reise tiltale mot syriske tjenestemenn.
Dokumentene gir et sjeldent innblikk i hvordan sikkerhetstjenestene jobbet, blant annet ved utbredt overvåking av vanlige syreres hverdagsliv.
Blant notatene, flere av dem håndskrevet, finnes det blant annet ordre fra øverstkommanderende om å pågripe personer og gjøre det som er «nødvendig» for å slå ned uroen.
Ett av dokumentene gir en detaljert beskrivelse av hvordan en mann går til sikkerhetstjenesten for å fortelle at hans egen bror støttet demonstrasjonene mot Assad, noe som førte til at broren ble lurt i en felle.
I flere av dokumentene er demonstranter navngitt. Mange av dem omtales som «terrorister».
Også navnet på en kvinnelig fransk journalist av libanesisk opphav dukker opp. Hun blir stemplet som en som nøret oppunder protestene, noe som førte til at hun ble nektet innreise til landet.