Professor Selles (UiB) foredrag «Sterkere statsmakt og svekket lokaldemokrati» omhandler bl.a. forholdet mellom kommune- og stortingsvalg:
«Vi er derfor i ferd med å få et todelt organisasjonssamfunn – et på lokalnivået og et på nasjonalt nivå. Mellom disse nivåene er påvirknings- og kommunikasjonskanalene enten fraværende eller svært tynne. Konsekvensen av dette er viktig og alvorlig: stadig flere mennesker er stadig svakere koblet til den statlig maktutøvelsen. Organisasjonssamfunnet er i stadig mindre grad i stand til å løfte vanlige folks ønsker og behov ut av lokalsamfunnet og opp til det nasjonale politiske nivået, men det er også i stadig mindre grad i stand til å skape folkelig aksept for sentralt fattede vedtak».
Lokaldemokratiet:
Norge forpliktet seg allerede i 1989 i Europarådets lokaldemokraticharter til å få lokaldemokratiet uttrykkelig på plass i Grunnloven. Etter fem mislykkede forsøk ble omsider LOKALDEMOKRATIET innlemmet i Grunnlovens paragraf 49 annet ledd den 31.mars 2016 og må sies kun å være en prinsipperklæring som lyder slik:
«Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov».
Etter snart fire år har ingen ny bestemmelse blitt fastsatt ved lov! M.a.o. benyttet velgerne ikke momentumet som seieren i 2016 ga, til å kjempe videre for å få bestemmelser fastsatt ved lov. Våre politiske partier og deres folkevalgte på Stortinget kommer garantert ikke til å fremme slike bestemmelser, da de ikke ønsker at Stortingets makt skal reduseres. Vi velgere har i alt for lang tid akseptert at våre folkevalgte unnlater å høre på oss. Vi har med andre ord stemt på politikere som har misbrukt vår stemme.
Våre folkevalgte – både på Stortinget og i kommunene – er kun opptatt av bedre økonomi – mer penger de kan sløse bort på mange diskutable prioriteringer – mens innbyggerne i kommunene er opptatt av natur og livskvalitet i sine kommuner. Vi bør huske at demokrati betyr FOLKESTYRE! Jeg føler meg trygg på at en gallup ville – med overveldende flertall – vise at kommunenes innbyggere vil kreve at kommunene skal ha vetorett i et hvert spørsmål om inngripen i kommunenes natur både på sjø og land! En kan derfor med rette stille følgende spørsmål: Hvorfor har ingen forlangt en slik undersøkelse?
Mye av tiden i stortingets komiteer brukes i dag på saker som naturlig hører hjemme i lokaldemokratiet. Dvs. nok en grunn til raskt å utvikle vårt lokaldemokrati slik at stortingskomiteene kan bruke tiden på viktige saker av nasjonal interesse!
Vindkraftkommunene:
Disse 47 kommunene har i dag kun «høringsrett», men forlanger naturlig nok «vetorett»! Våre folkevalgte har ingen rett til å overkjøre kommunenes innbyggere i dette spørsmålet. Dette er et helt klart eksempel på behov for en ny bestemmelse som må fastsettes ved lov. Firmaet Salmars økonomiske støtte til motstanderne av vindkraft på Frøya er prisverdig, men dog kanskje uetisk: Det lukter kjøp av støtte til videreutvikling av fiskeoppdrett i siste generasjons mærer og følgelig fortsatt miljøforurensning av sjøen utenfor Frøya! Det er å håpe at innbyggerne på Frøya ikke lar seg kjøpe!