Opp mot 10.000 skoleelever over hele landet skal fredag streike for klimaet. Blir det lærerstreik, kan tallet bli enda høyere.
Streiken er inspirert av svenske Greta Thunberg, og har vokst seg til et globalt fenomen som etter planen skal finne sted i nesten 1.300 byer i 114 land. Over 1,8 millioner streikende barn og unge møtte opp sist, og mobiliseringen er stor også denne gangen.
I Norge planlegger elever fra 26 byer og tettsteder, deriblant Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, å delta i streiken. Det ventes opp mot 10.000 deltakere.
– Forskerne fortsetter å slå alarm, og senest for et par uker siden kunne vi lese i en rapport fra FNs naturpanel om en historisk masseutryddelse av arter. Likevel har ingenting endret seg siden sist, sier leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom til NTB.
– Regjeringen har ikke lyttet til kravene våre, og fortsetter å stjele ungdommens framtid. Derfor må vi fortsette protestene og streike igjen, slår han fast.
Selv om streikeviljen fortsatt er stor, er frafallet fra sist betydelig. I mars deltok hele 20.000 elever fra 70 tettsteder og byer.
En viktig del av forklaringen er at fredag også er eksamensdag for mange elever på ungdomsskolen og videregående. Eiterjord har forståelse for dem som prioriterer det.
– Jeg vil ikke oppfordre folk til å droppe eksamen. Alle må få bestemme selv, sier han.
Blir det ingen løsning i meklingen mellom Unio, Akademikerne og KS natt til fredag kan imidlertid eksamen bli avlyst flere steder. I så fall er også streikende lærere invitert til å kaste seg på klimaopprøret.
– De er hjertelig velkomne til å møte opp og støtte de elevene som uansett skulle skolestreike. Vi trenger alle på laget for å kreve en bedre miljøpolitikk, sier Eiterjord.
Til sammen 26 organisasjoner har gitt sin støtte til klimaaksjonen, deriblant Natur og Ungdom, Changemaker, Elevorganisasjonen og en rekke ungdomspartier. De ber politikerne innfri fire konkrete krav.
* Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og skap nye klimavennlige jobber i Norge.
* Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030.
* Vis solidaritet med barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene vi er skyld i; Gi mer støtte til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning. Støtten må trappes opp til minst 65 milliarder årlig.
* Erklær klimakrise, og følg opp med tiltak.
Kravene er fulgt opp med stortingsforslag fra SV og MDG, som de folkevalgte skal stemme over 6. juni.
Ungdomsorganisasjonene var på høring om kravene 16. mai. Der fikk de ros for engasjementet sitt, men ingen av de store partiene ville garantere støtte til kravene. Samme budskap ble gjentatt av statsminister Erna Solberg (H) i et intervju med Aftenposten nylig.
Denne typen uttalelser er bare bensin på streikebålet, mener Eiterjord.
– Det føles av og til som vi taler for døve ører. Vi er ikke ute etter ros for engasjementet vårt, vi vil ha en faktisk endring i politikken, sier han.
– Vi klare for å fortsette protestene i god tid framover. På sikt blir det umulig for politikerne å ignorere dette, og vi tror det er mulig å få til en endring til slutt, sier Eiterjord, og legger til at det allerede er planlagt en ny skolestreik i forbindelse med høstens kommunevalg.