Alle europeiske øyne rettes i disse dager mot EU-valget. Men i Bremen, som er den minste av Tysklands føderale stater, er det regionale valg i tillegg til EU-valget.
Resultatet i Bremen pleier å være en god indikator for bevegelser i tysk politikk. Og situasjonen er ifølge meningsmålinger nok en bekreftelse på en europeisk trend:
Den sosialdemokratiske æra går mot slutten.
Bremen har i 74 år vært styrt av Sosialdemokratene (SPD). Katastrofale tall på meningsmålingene varsler endringer. Hvis SPD skal beholde makten må de inngå allianser.
Det er to alternativer for SPD: Enten å videreføre lokalt det nasjonale samarbeidet med CDU (Kristendemokratene, Merkels parti).
Eller så må de satse på en rød-grønn koalisjon.
Les også: Energifattigdommen brer om seg i Tyskland
De grønne får stor makt
Nøkkelpartiet både lokalt og nasjonalt blir De grønne (Bündnis 90/Die Grünen). Dette er partiet som har vært inspirator for en rekke lignende partier rundt i Europa, deriblant vårt eget Miljøpartiet de grønne.
De grønne nyter situasjonen som «kingmaker», og nasjonalt spekuleres det i et samarbeid mellom CDU og De grønne. De fleste meningsmålinger gir disse to partiene tilsammen opp mot 50 % av stemmene, fordelt ca 30/20.
Nå styres Tyskland av en koalisjon bestående av SPD og CDU. Men misnøyen er stor internt i SPD: Leder for nettopp SPD Bremen, Carsten Sieling, raser mot det han kaller «den fryktelige koalisjonen».
Derfor vil han ha et rød-grønt samarbeid i Bremen. Men SPD og De grønne må i såfall knytte seg til Die Linke, det «demokratisk sosialistiske» partiet som ble bygd opp på bl.a. erfaringene fra DDRs kommunistparti.
Lite håp for konservative
Tyskland har egentlig ikke noe tradisjonelt konservativt parti, det nærmeste er kanskje CSU (CDUs samarbeidspartner, som kun stiller til valg i Bayern). Men de inngår i den totale oppslutningen på opp mot 30 % for Union (CDU/CSU).
Hvis trenden fra Bremen fortsetter, noe som historisk sett ikke er uvanlig, så ender etterhvert tyske velgere opp i en situasjon hvor et mektig miljøparti blir fast inventar i enhver regjering, mens både CDU og partiene på venstresiden må overby hverandre for å få tilgang til taburettene. Det blir som i Sverige, men med et grønt parti som er 4-5 ganger så stort i oppslutning.
Det betyr mer klimaavgifter, mer liberal asylpolitikk og mer sosial boligbygging og mindre fritt marked. De grønne kaller seg «sosialliberale». Men partiprogrammet er globalistisk, tilnærmet åpne grenser (f.eks. skal retur av asylsøkere baseres på frivillighet), og etter manges mening sosialistisk.
Slik det ser ut i tysk politikk er det lite håp om reelle kursendringer i asylpolitikken, klimapolitikken og EU-politikken. Nasjonalkonservative og innvandringskritiske stemmer kan håpe på rent flertall for Alternative für Deutscland (AfD), men det skjer neppe:
De fleste meningsmålinger gir AfD omtrent 12-13 % oppslutning.
Det blir trolig mer av det samme, bare krydret med litt mer klimaavgifter og sosialistiske løsninger. Så blir det spennende å se hvor lenge Tyskland opprettholder sitt image som motoren i Europas økonomi. Krisen i bilindustrien tyder på at varsellampene allerede lyser rødt.