Valgløftene før EU-valget er mange, men hva har egentlig EU-parlamentet avgjort i løpet av perioden som utløper? Her er eksempler som også påvirker Norge.
Fra og med 2021 blir mange produkter av engangsplast, som bestikk, tallerkener, sugerør og q-tips forbudt i hele EU. Hensikten med forbudet er å redusere mengden plastavfall i havet. Det var EU-kommisjonen som la fram forslaget. Etter forhandlinger med ministerrådet og parlamentet ble et detaljert lovforslag stemt over og fikk et stort flertall i parlamentet.
Norge lot seg inspirere av EUs forbud og har innført en lignende lov, men med virkning allerede fra neste år.
I 2016 ble EUs nye personvernforordning (General Data Protection Regulation) vedtatt og den trådte i kraft i EUs medlemsland den 25. mai i fjor. GDPR er tatt inn i EØS og gjelder derfor også i Norge.
GDPR stiller strenge krav til bedrifter og organisasjoner når det gjelder håndtering av personopplysninger fra enkeltpersoner. Blant annet må besøkere på nettsider godkjenne at det samles inn personopplysninger om dem. Selskaper som bryter disse reglene risikerer millionbøter.
Fra 2020 skal EUs utstasjoneringsdirektiv (fra 1996) også regulere hvor lenge EU-borgere kan være på tidsbegrenset jobb i et annet EU-land. De ny reglene setter en grense på 18 måneder. Etter dette skal arbeidstakeren fullt ut omfattes av vertslandets arbeidsmarkedsregler.
Det nye regelverket vil etter alt å dømme også bli innført i EØS og Norge.
Lastebilsjåfører som kjører i et annet EU-land, skal følge dette landets arbeidsmarkedsregler. Dette er en del av EU-parlamentet store veipakke som har til hensikt å minske eller hindre dumping av lønninger i transportsektoren. Fremdeles gjenstår sluttforhandlingene om dette.
Norge har (som en del av Road Alliance) vært en pådriver for dette samme med andre land. Flere andre land i Øst-Europa har motsatt seg endringene ettersom det vil svekke deres transportselskaper å konkurrere på lønn i vest.
Siden 2017 har mobilkunder betalt samme pris som hjemme når de ringer, sender SMS eller bruker internett på reiser til EU-land og land i EØS. Dette er en sak som EU-parlamentet gjerne løfter fram blant de nærmere 1.000 lovforslagene som er behandlet siden 2014. Regelen angår de fleste i EU og EØS og ikke bare enkeltbedrifter eller enkelte næringer.
EUs nye regler for opphavsrett på internett har vært svært omdiskutert. Tilhengerne gleder seg over økt beskyttelse for forfattere, fotografers og kunstneres rettigheter. Kritikerne anser at loven begrenser den frie flyten av informasjon på internett.