Det fortsetter å gå dårlig med den svenske økonomien. Statens utbetalinger resulterte i et underskudd på 2,6 milliarder kroner i april, rapporterer det svenske Riksgäldskontoret på sin nettside.
Riksgäldskontoret prognose var et overskudd på 1,5 milliarder kroner. Hovedbalansen var 4,1 milliarder kroner verre enn forventet. Hovedforklaringen var at skatteinntektene var om lag 6 milliarder kroner lavere enn forventet. EU-avgiften var lavere enn forventet, men bidro også til underskuddet.
Rentebetalinger på statsgjelden var 0,1 milliarder kroner høyere enn forventet. Statens gjeld utgjorde 1.141 milliarder kroner ved utgangen av april.
Svenskes faktiske gjeld er imidlertid betydelig høyere, ettersom svenskene har boliglån på ytterligere 3,299 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Innvandringen presser økonomien
Tidligere har Resett skrev om svenske kommuner som står i kø for å klage sin nød over utgiftene til innvandrere og flyktninger, tross stor optimisme da de tok imot innvandrerne.
I Hässleholm kommune i Skåne ligger det an til en betydelig lokal skatteøkning. De ikke-sosialistiske partiene Moderatene, Kristendemokratene og de liberale antyder en betydelig økning i skattesatsen og innrømmer at utgiftene i kommunen lenge har økt uten kontroll, takket være innvandringen.
I flere svenske kommuner er det nå 80 prosent arbeidsledighet blant enkelt innvandrergrupper.
Resett har skrevet om Filipstad, en kommune der det har ankommet flest asylsøkere de siste årene, sett i forhold til folketall. Nå slår kommunen alarm om høy arbeidsledighet, og om en dramatisk oppgang i andel innbyggere på sosialstøtte.